Dagsavisen.no / Meninger /

Tale er sølv, taushet er gull 19 kommentarer

Siv Jensens vennskap med Celina Midelfart (t.h.) er vel kjent. Men Frp-lederen pleier kontakt med langt flere millionærer enn henne. Foto: Terje Bendiksby, SCANPIX

Siv Jensen har draget på millionærene. Det er et resultat av flere års målbevisst arbeid.

«Jeg er veldig for likestilling, men Siv er søtere enn Erna, så jeg gir kanskje litt mer til henne». Det er dekkbaron Tommy Sharifs begrunnelse for hvorfor han vil gi mer penger til Siv Jensen og Frp enn til Erna Solberg og Høyre.

Et herlig ukorrekt utsagn, bevares. Men Siv Jensens utseende er ikke hovedgrunnen til at millionærer av Sharifs støpning foretrekker Frp. Det er andre forklaringer på at Frp tilsynelatende er i ferd med å tømme Høyres gamle pengebinge.

Som så ofte ellers når det gjelder Frps suksess er en stor del av årsaken årevis med målbevisst jobbing. Siv Jensen har pleid kontakt med landets rikeste og andre tunge næringslivsaktører helt siden hun ble leder av finanskomiteen på Stortinget i 2005. Hun har stilt på møter, holdt foredrag, vært på lunsjtreff. Kort og godt god, gammeldags nettverksbygging. Vennskapet med Celina Midelfart er kjent i offentligheten, men Jensen pleier kontakt med langt flere enn henne.

Erna Solberg er på sin side mer passiv. Også hun har sine kontaktpunker med næringslivsfolk, men hun er ikke «overalt» slik Jensen har vært de siste årene. Og hun oppleves ikke tilgjengelig på samme måte. Snarere bekrefter hennes holdning myten om Høyre-arrogansen. Langt inn i Høyres rekker innrømmer man at Siv Jensen har vært flinkere enn Erna i denne geskjeften.

Frp får også hjelp av Høyres nære forhistorie. Mange rike gubber er gretne over at Bondevik II-regjeringen innførte utbytteskatten uten å fjerne formuesskatten. I epostkjedebrevet, også kalt «Frps pengestafett» som nå sirkulerer blant ny og gammel fiff, skriver for eksempel Harald Moræus Hanssen at «personene på denne listen burde regne på hva minimum 4 år til med en formuesskatt, som nå tar omtrent 50% av renten på et bankinnskudd, betyr for dem personlig. Et bidrag er både riktig, bedre samfunn og altså muligens lønnsomt».

Et annet interessant skille mellom Høyre og Frp er forskjellen på Høyre-millionærene og Frp-millionærene. Myten vil ha det til at de gamle pengene går til Høyre, de nye pengene går til Frp. Nikkersadelen med nedarvet rikdom, de som fôrer hundene sine med indrefilet og som synes rype er en velsmakende fugl det er festlig å jakte på, gir penger til Høyre. Gründerne som har skapt sin egen rikdom, de som spiser biffen sjæl og som synes ryper er best i miniskjørt, spanderer på Frp.

Dette bildet passer som hånd i hanske for Frp. De er partiet for folk flest. Da er det viktig at rikingene som støtter dem, også er litt sånn folk-flest-aktige av seg. At de «spiser på samme måte og driter på samme måte» for å bruke Tommy Sharifs ord. Eller som en sentral Frp-er sier det: «Sånne som har persiske tepper foran hundehusene sine kommer aldri til å gi penger til oss». Sharif og den vestkantvulgære Øystein Stray Spetalen passer bedre inn i Frp-land. «Få opp lommeboka – feiginger!» er Spetalens enkle beskjed på e-postlista. Et utspill Arne Hjeltnes i går besvarte med å si at han kommer til å støtte Høyre fordi «eg trur eit sterkt Høgre kan halda Frp i øyrene. Dei er altfor glade i å bruka penger på helse og trygd».

Høyres givere er så fine på det at de aldri ville kalt noen feiginger, i alle fall ikke ansikt til ansikt. Langt mindre snakket om avføringen sin i avisspaltene. Så sobre er de at man kan tvile på om de går på do i det hele tatt. Trolig har de folk til slikt.

Tradisjonelt har Høyres rike onkler blitt rekruttert fra shippingmiljøet, en av de største yngleplassene for gamle penger i Norge. Den naturlige forklaringen på det er at de som har samlet inn penger for Høyre selv tilhører dette nettverket. Det er normalt at man spør dem man kjenner fra før om tjenester. Også når tjenesten går ut på å bla opp noen hundretusener til et ubemidlet konservativt parti. Oslo Høyres økonomistyre har hatt jobben som pengeinnkrever, og her har Eivind Astrup, Per-Ditlev Simonsen og Fridtjov Lorenzen spilt sentrale roller gjennom flere år. Astrup er nå på vei ut fordi sønnen hans, Nikolai, står på fjerdeplassen til Oslo Høyres liste foran valget til høsten.

En oversikt over Høyres givere bekrefter dette bildet. Det er medlemmene av Norges Rederiforbund som dominerer. I tillegg til navn som Løvenskiold, Andresen, Wilhelmsen, Lorentzen, Høegh og Astrup. Dette er ikke nyrike karer.

En titt på lista over Frps givere vil vel gi helt andre, navn, det da? Sharif, Spetalen, Reitan og Kjos for eksempel? Nix. I 2008 fikk Frp inn bidrag over 30.000 kroner fra to givere: Anders Wilhelmsen & Co og Wilhelm Wilhelmsen ASA. Du skal ikke se bort fra at dette er folk som har persiske tepper foran hundehusene sine. At de spiser på samme måte som andre folk er i alle fall høyst tvilsomt. I går kom det 100.000 kroner til, fra en mann ved navn Herbjørn Hansson. På Frps partikontor ante de ikke hvem denne fyren er, men det er altså eieren av Burma Shipping. Tidligere en trofast giver til Høyre.

Ser vi på hvem som faktisk gir og ikke bare praler med det, er det ikke store forskjellen på Frp og Høyre likevel. De som roper høyest om å bla opp, og som liker å spille rollen som «rik onkel», er nemlig ikke de som er mest sjenerøse. Ola Mæle, for eksempel, har ikke gitt spesielt store beløp til Høyre, og det er lenge siden sist. Likevel vil han framstå som en sentral bidragsyter. Kanskje har Frp det samme problemet med givere som med velgerne, og Høyre tilsvarende det samme fortrinnet: Frps sympatiserer svarer når meningsmålerne ringer, men de stiller ikke opp i samme grad når det virkelig gjelder, på valgdagen. Høyres sympatiserer stemmer jevnt og trutt på partiet, slik man alltid har gjort.

Tommy Sharif og Øystein Stray Spetalen står ikke på lista over Frps givere. For å si det på deres eget språk: Det er mulig de har det i kjeften, men det gjenstår å se om de har det i pungen.