Dagsavisen.no / Meninger /
Noen liker det hett 20 kommentarer
Gærne og løgnaktige tullinger bør man lytte til.
Kommentar
Hege Ulstein
Hege Ulstein er kommentator i Dagsavisen
«It‘s the end of the world as we know it
and I feel fine»
(R.E.M.)
De kaller klimatrusselen for skremselspropaganda. De sier at FNs klimapanel er en gjeng mosegrodde hysterikere som trikser med tall og driver med synsing. De mener at miljøjournalister er lettlurte og ukritiske og at miljorganisasjonene overdriver klimaproblemene for å markedsføre seg selv.
Klimaskeptikerne er vår tids kjettere. Det er ikke tillat å ta deres vranglære alvorlig. De framstilles som en gjeng med surrehuer. Enten er du med dem eller så er du mot dem. Noen mellomvei finnes ikke.
Når en gruppe til de grader blir stemplet som en bøling med idioter, kan man forholde seg til den på to måter: Lukke ørene, se en annen vei og smile overbærende. Eller ta seg bryet med å finne ut hva de faktisk har på hjertet. Den første framgangsmåten har aldri bragt verden framover. Så la oss prøve den andre et øyeblikk. Hvem er de, hva mener de og hva er det egentlig de vil?
De er forskere og naturvitere. I organisasjonen Klimarealistene finner vi professorer i kjemi, marinbiologi, astrofysikk og det ene med det andre. Ole Henrik Ellestad, for eksempel, er tidligere direktør i Forskningsrådet og professor ved Universitetet i Oslo. Han gikk nylig til frontalangrep på FNs klimapanel. Det skurrer når noen sier at dette er rallende fjomper.
Ikke bare mener de at alt preiket om CO2 og drivuseffekten er det rene, skjære vås. De synes det er helt topp at temperaturen på jorda stiger med en grad eller to. Da blir det varmt og godt, mer mat og mindre uvær. På forsiden av brosjyren sin har Klimarealistene et bilde av ei hengekøye mellom to palmer på en kritthvit strand. Under finner vi en tegning fra Snorres kongesagaer. Den forestiller en skokk med vikinger som ser ut til å ha det innmari hyggelig. «Kunne du tenke deg et noe varmere klima? Slik de har det lengre syd eller som vi hadde det i vikingtida og middelalderen?» lyder det forlokkende spørsmålet.
Tja, hvorfor ikke?
Klimarealistene mener at den økte temperaturen på jorda skyldes solstråling og er dønn naturlig. CO2 er ikke forurensing, det er helt nødvendig for alt liv på jorda. Gassen har omtrent ingen betyding for drivhuseffekten. Kort sagt: Slapp av. Klimakrisen finnes ikke.
Hva er det de vil? Motstanderne hevder at de har uedle motiver og i stor grad er kjøpt og betalt av oljeindustrien. De mener at lederen for Klimarealistene, Svenn Korseth sr. ikke er troverdig fordi han sto på 15. plass på Oslo Frps liste ved valget i 2001. Men selv hevder skeptikerne at kampen mot CO2 er til hinder for viktigere og mer akutt miljøarbeid og at kampen mot fattigdom forsvinner i disen fra alle klimagassene.
Det er ingen tvil om at klimaskeptikerne tar feil på en lang rekke punkter. Grundige, vitenskapelige gjennomganger av deres påstander plukker ned de fleste argumentene deres. Men måten skeptikerne blir møtt på i det offentlige ordskiftet er ikke egnet til å skape dialog. De demoniseres og henges ut. Dermed skapes et – unnskyld uttrykket – klima der det blir nesten umulig for dem å innrømme feil eller justere kursen. Samtidig kan de som «tror på» drivhuseffekten og farene ved CO2-galoppen gå glipp av viktige innspill og motforestillinger mot egen forskning fordi all kritikk avfeies som sludder.
Personlig er jeg helt sikker på at de fremste forskerne i verden har rett: Klimatrusselen er reell og at det er avgjørende for jordas framtid at vi kutter ned på utslippene av drivhusgasser før det er for sent. Men for at dette synet skal få større politisk gjennomslag enn det har i dag, særlig i USA, må det basere seg på vanntett og overbevisende forskning. Det hjelper naturligvis at FNs klimapanel og Al Gore har fått Nobels fredspris. Det vil hjelpe enda mer om de har en troverdig og aktet vaktbikkje som kommer med relevant og ordentlig kritikk.
En del av utspillene fra klimaskeptikerne er så sprø at de kan takke seg sjøl for at de ikke blir tatt alvorlig. Men når de har støtte fra store deler av befolkningen i USA og Norges største opposisjonsparti, er det håpløst å forsøke og snakke til dem som var de uoppdragne tenåringer.
Det vil være omtrent like dumt som å gjøre det klimaskeptikerne foreslår: Vente og se og anta at klimaproblemene går over helt av seg selv.
