Dagsavisen.no / Meninger /
Til minne om Tianammen 1 kommentar
20 år etter massakren på Tiananmen-plassen i Beijing, gjør kinesiske myndigheter sitt ytterste for å avverge enhver reell debatt om det som skjedde da studenter og arbeidere med slagord om demokrati brutalt ble slått ned av soldater og stridsvogner.
Årsdagen ble i går markert over hele verden. Men i Beijing nektet politiet journalister å oppholde seg på Tiananmen-plassen. Både BBC og CNN ble hindret av sivilkledte menn med øreplugger og paraplyer som de brukte til å forstyrre fotografene. Samtidig holdes dissidenter utenfor hovedstaden og universitetene voktes med nidkjærhet, for å forhindre minnemarkeringer. Nettsider og tv-kanaler som omtaler de dramatiske hendelsene blir sensurert, og i kinesiske skolebøker er det bare sporadiske og vage hentydninger til drapene på hundrevis, trolig tusenvis, av demonstranter. Flere profilerte menneskerettighetsadvokater har dessuten fått inndratt sin lisens i det siste.
Etter massakren har demokratiseringsprosessen i Kina nærmest stått stille, mens den økonomiske utviklingen har skutt voldsom fart. I dag består Kommunistpartiets legitimitet i at det har gitt økt levestandard til mange, og dessuten en viss stabilitet. Prisen kinesere flest har betalt er en påtakelig mangel på demokratiske rettigheter og utbredt korrupsjon.
En slik samfunnskontrakt kan neppe opprettholdes i all evighet, og er sårbar for økonomiske nedgangstider. Man ser allerede tegn på sosial uro i kjølvannet av finanskrisen. Det store spørsmålet er om dagens lederskap vil reagere annerledes neste gang. Så lenge de harde grepene holder frykten levende, er det få som tror på noen ny bred protestbevegelse.
Derfor er USAs utenriksminister Hillary Clintons krav om et offentlig oppgjør med denne mørke delen av fortiden, så viktig. Det er avgjørende for at Kinas hardt pressede demokratiforkjempere skal kunne gå en lysere framtid i møte.
