Dagsavisen.no / Meninger /
Hysteriet rundt Irving 5 kommentarer
Steiner i strømmen
«Eit ord – ein stein i ei kald elv.» Sitatet står støpt i bronse, nedfelt i brolegningen utenfor parken i Lillehammer.
Hurlumheien rundt sjarlatanen David Irving kaster et interessant lys ikke minst over de kriterier for hva som er nyhetsverdig i norske medier. Irvings «fortolkning» av nazistenes massedrap på Europas jøder, homofile, Roma, slavere og politiske motstandere er detaljert tilbakevist historiefaglig så vel som juridisk. Å invitere ham for å tale om sannhet vil være det samme som å invitere spesialister på askeavkok for å diskutere medisinsk forskning. Likevel er det nettopp det sensasjonelle, det pirrende, det kikkerske som fascinerer ved denne klare nazi-medløper. Igjen!
Det kommer hvert år ut tallrike verker om dette sivilisasjonsfallet i vår nære fortid. Vår norske, internasjonalt krediterte filosof Arne Johan Vetlesen utga f.eks. for ikke lenge siden sin ytterst interessante og originale bok om om kollektiv ondskap på Cambridge University Press, «Evil and Human Agency». Hamburg-historikeren Michael Wildt utga i forfjor sin bok om «den ubetingede generasjon» av akademikere som drev nazistenes Generalplan Ost. Og den amerikansk-israelske historikeren Saul Friedländer har nylig fullført sitt tobinds-verk som nå er det mest ajourførte om Holocaust, «Nazi Germany and the Jews».
Her kunne journalister virkelig fått bryne seg på sannhet og dyp innsikt. Mot halv-klovner av Fossen-typen, som David Irving, ville det norske publikum ha fått innsikt og erkjennelse. Men slike blir aldri viet tid og fokus. De er ikke flashy nok. Dessuten finnes det ikke lenger journalister som kan nok til å intervjue dem.
Den viktigste trussel mot ytringsfriheten er ikke folk som driver åndelig strip-tease i offentligheten. Det er journalister som er så kunnskapsløse at de bare driver tang-aktig med tidevannet, utlevert de siste motebevegelsene. Uten motstand. Uten perspektiv. Uten å forberede seg. Richard Evans’ og Deborah Lipstads bøker om Irving ble f.eks. knapt nevnt da det sto på som verst.
Umerkelig er forfallet i norske medier kommet så langt at Irving kan dominere i dagevis. Var det noen som snakket om meningsbærende medier som fortjener momsfritak?
6
