Dagsavisen.no / Meninger /
Jakten på den gode skole 2 kommentarer
Nasjonale prøver viser at Montessoriskolen presterer på toppnivå, gang etter
gang. Jeg tror ikke det bare har noe å gjøre med utvalget av elever. Jeg
tror svaret finnes i hvordan god pedagogikk og gode prinsipper fører til god
læring. Noe å ta med seg i debatten videre?
– Skolen mangler
kvalifiserte lærere
Skoleledere mener undervisningen på ungdomstrinnet blir hemmet av mangel på kvalifiserte lærere.
Jeg ønsker meg en skole der jeg blir sett, der jeg får utvikle mine evner, lærer å tenke selvstendig, blir møtt med respekt og stilt krav til. Jeg vil fordype meg i emner som interesserer meg. Når jeg lykkes vil jeg føle mestringsglede og lærelyst, og jeg vil samarbeide med andre for å lære noe av dem og lære noe til dem. Jeg vil ha frihet til å arbeide uforstyrret, men jeg vil bli stilt krav til og jeg vil ta ansvar. Mest av alt vil jeg føle meg trygg på at jeg har utnyttet mine evner og ressurser på en god måte når jeg en gang forlater skolen.
Ønsketenkning? Ja, kanskje. Når partiet Høyre fremmer forslag om karakterer i 5. klasse og om krav til karakterer for å komme inn på ungdomsskolen, så er det et ønske om å bryte enhetsskolens dominans. I tillegg ønsker Høyre at elever i 1. klasse skal testes og deles opp i grupper etter kunnskapsnivå og et annet fremmedspråk ved siden av engelsk skal være obligatorisk fra 3. klasse. Radikale forslag som skaper debatt. Hvorfor? Jo, sannsynligvis fordi det vil skape skiller, bryte opp likheten og rettferdigheten. For det er urettferdig at man skal behandles ulikt. Hvem er det mest urettferdig for? De som er flinke? De som er mindre flinke? Jeg mener det er urettferdig for alle.
Og hva sier elevene ved Gran skole (Dagsavisen 6. mai) når de blir konfrontert med forslagene? «Når du bare får «fint» og «flott» på prøvene bryr du deg ikke så mye. Med karakterer vet du at du må øve, at det er skikkelig seriøst», sier Aishah Shafi i 5 A. Klassekamerat Aaron er helt enig. Det handler om å bli tatt alvorlig, om å bli stilt krav til og om å bli sett. Karakterer er i seg selv ikke målet. Målet er å bli vurdert, få ordentlige tilbakemeldinger. En 4’er kan bety at du har fått med deg det viktigste faglig, men det kan også bety at du egentlig er flinkere og har slurvet, eller at du faktisk har gjort det beste du kan og arbeidet ordentlig med stoffet. Det er den typen tilbakemeldinger som trengs. Blir du stilt krav til og verdsatt, blir også utbyttet av en god tilbakemelding mye mer verdifullt enn et tall på en skala.
Hva med inndelingen i grupper? Elevene ved Gran skole ville heller tilhøre en gruppe der de følte mestringsglede og lærelyst enn en gruppe der de enten ikke ble stilt krav til og kunne strekke seg, eller følte at alt var for vanskelig. Merkelig? Nei, de fleste av oss, meg selv inkludert, synes det er mer stimulerende å mestre noe enn å alltid henge etter eller føle at alt er for enkelt. Grupper behøver ikke å bety noen form for siling. Montessori deler barna inn i aldersblandete grupper. Da oppnås flere fordeler; det skapes et miljø der læreprosessen er fleksibel, naturlig og åpen, barn hjelper hverandre og det blir mindre fokus på individuell sammenligning av prestasjoner, så vel faglig som sosialt. Aldersblanding visker ut unødige konkurranseskiller, elevene får lov til å være ulike.
Det kanskje mest kontroversielle i Høyres forslag er kravene til karakterer for å komme inn på ungdomsskolen. Montessoripedagogikken går ut på at alle elever følges individuelt. På den måten er det mulig å fange opp de som vil trenge litt lengre tid enn andre og litt mer forberedelse enn andre, og motsatt. Snudd på hodet er det også viktig å tenke på at noen kanskje er klare for ungdomsskolen tidligere. Med en individuelt tilpasset læring vil læreren tilby mer utfordringer for en som er klar for det, samtidig som læreren vil sørge for at minstekravet er oppfylt for en som har mer enn nok med det. Aftenpostens oppslag (18. mai) viser at SV er på glid.
Det debatteres og testes og hva finner vi ut? Nasjonale prøver avdekker, ikke uventet, forskjeller mellom skoler, og Norge kommer dårlig ut i Pisaundersøkelsen. Likevel er Norge et av de landene i verden som bruker mest penger på skole. Innledningen min er hentet fra Oslo Montessoriskoles visjon. Den viser hva elever, lærere og foreldre mener skolen står for. Skolen har elever fra et bredt nedslagsfelt og resultatene fra blant annet Nasjonale prøver viser at skolen presterer på toppnivå, gang etter gang. Jeg tror ikke det bare har noe å gjøre med utvalget av elever. Jeg tror svaret finnes i hvordan god pedagogikk og gode prinsipper fører til god læring. Noe å ta med seg i debatten videre?
6
