Dagsavisen.no / Meninger /
Priset for sin skamløshet? 15 kommentarer
Tildelingen av Fritt Ords pris for 2009 til Nina Karin Monsen er en hån mot
homofile og et angrep på de verdiene Fritt Ord er satt til å forvalte:
Ytringsfriheten og en uredd bruk av det frie ord.
Det er grunn til å spørre: Ville Fritt Ord hedret en person som saksøkte regjeringen med anklager om at hennes statsborgerskap mistet sitt innhold da jøder fikk adgang til riket? I sin kamp mot ekteskapsloven, har «moralfilosofen» Monsen gått til sak mot staten med påstander om at hennes ekteskap mistet sitt innhold da homofile også fikk gifte seg.
Fritt Ord legger vekt på at Monsen har gitt «gjennomreflekterte og uavhengige» bidrag til den offentlige debatt. Videre hyller de henne fordi hennes motstand mot ekteskapsloven har medført personlige «omkostninger». Omkostninger for hvem?
Monsen har omtalt ekteskapsloven som demonisk, og hun har slått fast at homofil kjærlighet er mindreverdig og hedonistisk. Hun ga i sin tid høylytt uttrykk for at en kommende monark ikke kunne gifte seg med en alenemor, og hun har sammenlignet den sittende regjeringen med naziregimet i Tyskland. Videre har hun hevdet at regjeringen er en «ond demon». Hun har omtalt lesbiske kvinner som rugekasser og sammenlignet assistert befruktning med Hitlers lebensbornprogram. Er det dette, eller er det stemplingen av meningsmotstandernes (!) uttrykksform som «vulgær og aggressiv» som kvalifiserer til betegnelsen gjennomreflektert? Monsens angivelige uavhengighet er det også grunn til sette spørsmålstegn ved. Hun var del av en velorganisert kampanje mot ekteskapsloven. En kampanje med egne nettsteder, heltidsansatte lobbyister og tusenvis av aktivister som bombarderte stortingsrepresentanter med protester. Og hadde ikke Monsen hele bispekollegiet, de fleste andre trossamfunn, flere politiske partier og busslaster med demonstranter på sin side?
Hva er det med homofile som gjør at angrep på oss og våre familier kvalifiserer til betegnelsen «uredd»? Er unyanserte angrep på andre minoriteter som rullestolbrukere eller jøder like kvalifiserende? Når Fritt Ord belønner Monsens ondskapsfulle angrep på homofile og våre barn, setter de likhetstegn mellom fri debatt og krenkende bidrag i debatten. Hva er forskjellen mellom å hylle Nina Karin Monsen for hennes rolle i ekteskapsdebatten og å hylle rasister for deres bidrag i debatten om et flerkulturelt Norge? Hvem blir neste års prisvinnere? Skal vi lete blant dem som tør utfordre den kompakte majoritet med kritikk av at personer med nedsatt funksjonsevne setter barn til verden eller av at muslimer gifter seg med kristne? Og hva mener egentlig juryen med at debatten preges av «selvsensur»? Er det Fritt Ords oppfatning at Nina Karin Monsen uttrykker det mange mener, men få tør si? Da har de i så fall tatt parti i en aktuell debatt.
Ytringsfriheten er en viktig grunn, kanskje den aller viktigste, til at Monsen og hennes meningsfeller gjennom de siste førti år, skritt for skritt, har tapt kampen for fortsatt diskriminering av homofile. Fritt Ords Francis Sejersted sier Monsens meningsmotstandere har forsøkt å marginalisere henne. Selv har hun hevdet at hun blir «trakassert». Men er det marginalisering å påpeke at Monsen målbærer holdninger som var rådende i Norge i hundrevis av år, men som modige homofile – som Kim Friele – gjennom aktiv bruk av det frie ordet nedkjempet? Er det trakassering å imøtegå Monsens påstander om at vår kjærlighet er mindreverdig, eller å angripe hennes vulgære sammenligning av totalitære regimer og demokratiske prosesser?
Med tildelingen av prisen til Nina Karin Monsen, har Fritt Ord – med all sin tyngde – bidratt til å tømme begrepet «fritt ord» for mening. Prisen er med dette blitt en utmerkelse i å være skamløs. Det bør være et tankekors for Fritt Ord at de nå har innsnevret rommet for det frie ord. For når de aksepterer at uenighet er trakasseri og marginalisering, bidrar de til å legge lokk på den frie debatten.
