Dagsavisen.no / Meninger /

Sikter mot høstens valg 18 kommentarer

Jens Stoltenberg skal bruke helga på å lade opp med argumenter for å vinne høstens valg etter å ha gjort kruttet vått denne vinteren. Foto: Scanpix

Røkke-saken kaster skygge over Aps landsmøte som åpnes i ettermiddag.

Arbeiderpartiet samles til landsmøte på et tidspunkt da vinterens opptur på meningsmålingene er erstattet av en vårlig nedtur. Mens oppturen kan forklares med regjeringens gode håndtering av finanskrisen med krisepakker på løpende bånd, må nedturen forstås i lys av at grepet glapp om blasfemiparagrafen, hijabsaken og Røkke-saken.

Den siste saken er fortsatt bare i startfasen. Hvis Stoltenberg går seirende ut av kampen med Røkke, kan Ap og regjeringen ha sikret seg en vinnersak i valgkampen. Røkke var populær så lenge han nøyde seg med å trikse og fikse med private pengebinger. Folk gir stort sett blaffen i hva næringslivstoppene bruker egne penger til. De blir derimot møtt med kritikk og mistillit straks de forsøker å forsyne seg av statens penger, våre penger, skattebetalernes penger.

Skulle derimot Røkke bli med på lasset inn i valgkampen, vil det slå dårlig ut for regjeringen og Ap som har frontet saken. En langvarig krig med Røkke vil bli sett på av velgerne som en svakhet og mangel på handlekraft. Statsminister Stoltenberg bør derfor riste av seg Røkke på en måte som ikke etterlater noen tvil om at staten har fått viljen sin.

Det vil være en skandale hvis landets regjering, som står ansvarlig overfor Stortinget, taper en kamp med en privatperson om forvaltningen av folks skattepenger. Regjeringen kan kritiseres for å ha opptrådt naivt da den innlot seg med Kjell Inge Røkke. Mannen har jo svart belte i å lure sine minoritetsaksjonærer. Staten burde derfor ha sikret sine interesser mye bedre i aksjonæravtalen. I dag sitter Røkkes hær av jurister med de beste kortene på hånden. Men jurister, enten de er på Røkkes eller på universitetenes lønningslister, har stirret seg politisk blind på aksjeloven og andre selskapslover. De ser ikke politikken i dramaet for bare paragrafer.

Staten gikk ikke inn i Aker av forretningsmessige grunner. Hensikten var å sikre at viktig norsk industri og titusenvis av arbeidsplasser ikke ble flyttet ut av landet. Overfor trusselen om utflagging av nøkkelindustri, blir fem statlige milliarder, som regjeringen puttet inn, småpenger. Hovedpoenget med aksjonæravtalen var å sikre staten innflytelse på strategiske beslutninger. Salget av fem selskaper fra Røkke-eide Aker til Aker Solutions der staten er medeier, er en slik strategisk beslutning. Når salget dessuten skjer til overpris, må staten reagere politisk å kreve beslutningen omgjort. Lovens grense går ikke ved fengselsmuren. I et sivilisert samfunn går lovens grensen i en stor bue rundt fengslet. Det bør forretningsjuristene tenke over, når de gir Røkke råd om å stå hardt på.

Røkke-saken kan sette fart og farge på debatten på Ap-landsmøtet om statens eierskap i næringslivet. Jens Stoltenberg har bred støtte for oppgjøret med Røkke. Folkevalgt makt står mot privat kapitalmakt. Politisk følger saken den tradisjonelle konfliktlinjen mellom høyresiden og venstresiden. På landsmøtet vil ingen ta til orde for å svekke statens rolle i næringslivet. Tvert imot. Røkke-saken vil bli brukt som argument for å utvide det statlige engasjementet og sikre det bedre.

Gårsdagens pressefrokost foran Ap-landsmøtet druknet i spørsmål om Røkke-saken. Landsmøtet vil derimot ikke lide en slik drukningsdød. Møtet er et politisk verksted som hamrer ut det som antakelig blir regjeringens politikk etter stortingsvalget. Tendensen i meningsmålingene peker riktig nok nedover for den rødgrønne regjeringen og Ap, men mye kan rette seg før valgdagen. Over halvparten av velgerne venter med å bestemme seg for parti til valgkampen har begynt. En tredjepart av velgerne bestemmer seg rett før valgdagen. Valgkampen kan snu dagens stemningsbilde opp ned.

Meningsmålingene er heller ikke oppmuntrende for den borgerlige siden. Høyre har for sin del god grunn til å gremmes over tallene. Partiet ligger i øyeblikket an til å gjøre sitt dårligste valg i Høyres historie. Venstre og KrF står på stedet hvil. På borgerlig side er det bare Frp som ser ut til å kunne gjøre et bedre valg i høst enn ved forrige stortingsvalg. En valgseier til Frp og dermed borgerlig flertall på Stortinget, er bortkastet så lenge Venstre og KrF nekter å støtte en regjering der Frp er med. En ren Frp-regjering eller en koalisjon av Høyre, KrF og Venstre, vil ut fra dagens målinger mangle den støtten regjeringen må ha i Stortinget for å kunne bli levedyktig.

For mange velgere vil det være landets økonomi og utsiktene til jobb som vil være utslagsgivende for valg av parti. Hvis regjeringen klarer å holde arbeidsledigheten fra livet, blir regjeringspartiene – og Ap spesielt – belønnet på valgdagen. Skulle ledigheten eksplodere ut over året, vil stemmene gå til de borgerlige partiene.

Det er en risikosport å tippe valgutfallet allerede nå. Valgresultatet om høsten blir aldri som meningsmålingene i april. Skulle jeg likevel fristes til å tippe, vil jeg sette noen kroner på at Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister for en mindretallsregjering – enten med eller uten SV og Sp.