Dagsavisen.no / Meninger /

Jakten på de kloke hodene 10 kommentarer

Det kan kanskje virke litt rart å si dette når arbeidsløsheten igjen har passert 70 000, men den største utfordringen Norge har i årene som kommer er å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft.

Finanskrisen rammer enkelte næringer hardt, og i både byggenæringen og i industrien er arbeidsledigheten mer enn fordoblet siden mars i fjor. Ledigheten skal videre opp i månedene som kommer. Virksomheter som leverer kunnskapstjenester til store norske eksportnæringer som metallindustri, olje, shipping og sjømat blir også hardt rammet.

Hvorfor må vi egentlig skaffe mange flere kloke hoder til ikt-, konsulent- og designbedrifter når ledigheten er på vei opp? Det er to viktige grunner til at vi må klare å skille mellom ledighet på kort sikt og de langsiktige utfordringene vi har når det gjelder nok kvalifisert arbeidskraft.

For det første er det de mest kunnskapsbaserte delene av arbeidslivet som er best rustet til å komme styrket ut av både denne og fremtidige kriser. Innovative bedrifter der de ansatte har høy kompetanse og mye utdanning er bedre til å omstille seg og bedre i stand til å tåle et norsk kostnadsnivå fordi omstillingsevnen og innovasjonen gjør det vanskeligere å kopiere det de gjør. I Norge har vi en rekke kunnskapsbaserte og høyt spesialiserte nisjebedrifter som er gode nok til å konkurrere globalt innenfor alle mulige næringer. Det er slike bedrifter som skal gjøre at vi kommer styrket ut av krisen..

For det andre vil eldrebølgen som slår inn i årene fram mot 2030 gi oss store utfordringer i forhold til å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft. Offentlig sektor er en kunnskapsintensiv sektor som konkurrerer om arbeidskraften med private kunnskapsbedrifter. Universiteter, høyskoler og sykehus er særlig kunnskapsintensive deler av arbeidslivet som vil trenge mange flere kloke hoder i årene som kommer. De konkurrerer dessuten med en privat sektor som blir stadig mer opptatt av å ansette unge talenter med mastergrader og doktorgrader.

I dag arbeider rundt 18 prosent av alle som er i arbeid i Norge i helse- og omsorgssektoren. Det er 350 000 årsverk. I 2025 sier prognosene at rundt 25 prosent må jobbe med helse- og omsorg dersom vi skal dekke behovet. For å få til dette må halvparten av alle nyutdannede og mange arbeidsinnvandrere inn i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer. Det er ikke mangel på penger som kommer til å bli helsesektorens største utfordring, men mangelen på hoder og hender.

Det er derfor to ting vi må passe særlig godt på i finanskrisen. Det ene er å sørge for at de som mister jobben nå får økt kompetansen sin slik at de kan få nytt arbeid. Det er sløsing med ressurser å la være å investere i kompetanse. Og så må vi la være å subsidiere og beskytte bedrifter som ikke er konkurransedyktige. Dette bidrar til å låse inne folk som trengs i nye vekstnæringer. Statens oppgave er ikke å redde ulønnsomme bedrifter, men å bidra til at det produseres nok kloke hoder til å klare både eldrebølge og kunnskapsøkonomi.