Dagsavisen.no / Meninger /
Det som betyr noe for folk flest 10 kommentarer
Stortingsvalget 2009 nærmer seg med stormskritt. Det blir antagelig ett av
mest spennende valgene på mange år. Som vanlig sier alle politisk engasjerte
at dette valget er viktigere enn noe valg tidligere.
Debatt
Helén Ingrid Andreassen
Helén Ingrid Andreassen er leder i Bøler AUF
Det gikk godt for den rødgrønne regjeringen i vinter. Arbeiderpartiet har lenge hatt stabil høy oppslutning blant velgerne, og regjeringen har håndtert finanskrisen på en stødig og trygg måte. Statsminister Jens Stoltenberg er en populær politiker, mens høyrepartiene fremstår som vinglete både som regjeringsalternativ og uten alternative løsninger på finanskrisen. Da våren kom blomstret problemene opp, særlig etter en dårlig håndtering av hijab-saken. Frp grep da endelig sjansen til å ta fokuset vekk fra den viktige og altomfattende finanskrisen, som de ser ut til å tape på, og heller spiller på fremmefrykt og presenterer sin «integreringspolitikk».
Å fokusere på hijab-saken og snikislamisering er jo egentlig ganske lurt. Det er sånn Frp vinner oppslutning, de nører opp under sånne saker og spiller på fordommer og fremmedfrykt. At de vinner på det, sier vel noe om hvor godt vi nordmenn har det. Tenk om det skulle bli lovlig med hijab i politiet? Fortjente denne saken virkelig all den oppmerksomhet den fikk? Etter min mening er det på høy tid å fokusere på det som faktisk betyr noe for folk flest.
Finanskrisen rammer mange mennesker i verden. Den rammer folks hverdag. Her i Norge mister mange mennesker jobben, folk permitteres og bedrifter sliter. I fattigere deler av verden rammes man enda hardere, kanskje verre enn vi kan tenke oss.
Samtidig vet vi at klimaendringene også skjer nå. Dersom vi ikke endrer atferd vil flere millioner mennesker drives på flukt på grunn av oversvømmelser, tørke, orkaner, erosjon og lignende. Klimaendringene vil også føre til et villere, våtere og mer uforutsigbart vær.
Matvarekrisen har gjort at viktige råvarer, som for eksempel ris, har fått en langt høyere pris enn normalt på veldig kort tid. Verdens matvareprogram kaller krisen en ”stille tsunami” som kan kaste over 100 millioner mennesker ut i sult og dyp nød.
Alt dette rammer de svakeste i verden hardest. I stedet for å snakke om dette, dreier altså den politiske debatten i Norge seg om hijab og snikislamisering.
Arbeiderpartiet må slutte å bite på agnet hver gang Frp vinner oppslutning på saker som handler om populisme og fremmedfrykt. Når dette skjer, går Ap ut og hevder at vi skal være minst ”like tøffe”. Ap burde heller snakke om den faktiske integreringspolitikken og egne løsninger. Vi må ikke føre debatten på Frps premisser.
Den rødgrønne regjeringens politikk tjener ikke på å nærme seg sentrum og på den måten friste velgerne fra Høyre og Frp til å stemme på dem. Regjeringen må våge å vise frem hva de har gjort, samtidig som de må ha store og tydelige planer for de neste fire årene. Det var slik den rødgrønne regjeringen vant valget i 2005, og den må bli enda tydeligere i år dersom den skal lykkes igjen.
