Dagsavisen.no / Meninger /

Hjemme, borte, uavgjort 13 kommentarer

Resultatet blir ikke uavgjort før kvinner og menn spiller like mye på hjemmebane og bortebane.

«Jeg kommer ikke til å gratulere deg med dagen», sa han.
«Hva mener du?» spurte jeg.
«Jeg kommer ikke til å gratulere deg med kvinnedagen. Jeg synes ikke kvinner skal ha sin egen dag», svarte han.

Det virket som om kompisen til venninna mi så på kvinnedagen som en dag for hyllest på linje med morsdagen. Men 8. mars er snarere en dato for å se seg tilbake og sette seg mål. Så la oss se oss tilbake.

En svært stor andel norske kvinner jobber, flere kvinner enn menn tar høyere utdanning, stadig flere barn får barnehageplass, og en hunn og en hann på samme arbeidsplass har omtrent samme lønn i lik stilling.

Men i snitt får en kvinne fortsatt utbetalt bare 85 kroner i lønn per hundrelapp en mann får, slik det har vært i 20 år. Arbeidslivet er fortsatt delt i det som tradisjonelt er lavtlønnede kvinneyrker og høytlønnede mannsyrker. Kvinnen har fortsatt hovedansvaret for barn og familie, og nesten en av to yrkesaktive kvinner jobber deltid. I tillegg er mange minoritetskvinner fastlåst i gamle kjønnsrollemønstre og kvinnefiendtlige skikker, noe 8. marskomiteen dessverre hopper bukk over i sine paroler.

«For meg er det et stort paradoks at mye tyder på at mor sier nei, nå som far gjerne vil hjem og ta større ansvar,» skriver leder av Likestillingskommisjonen Anne Enger i boka «Den lille forskjellen». Det Enger peker på, er at mange unge mødre stuper inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre idet de får barn. De tar nesten hele foreldrepermisjonen selv, og deretter jobber de deltid. Gamle strukturer innhenter dem, og de ender opp med å motarbeide sin egen likestilling. Kvinner sakker akterut på lønnsstigen når de får barn, mens fars karriere skyter fart.

Enger frykter at dagens unge kvinner tar for gitt de sjenerøse ordningene som er kjempet fram. Hun er urolig for at de går i en moderne form for «kvinnefelle» og blir avhengige av mannens lommebok. Tilbake til fortida, altså.

Det er en hard nøtt: Velger du hjemmebane, kan du være tett til stede i barnets oppvekst, velger du bortebane, viderefører du kvinners flere tiår lange kamp for likelønn. I et fullt ut likestilt samfunn ville unge fedre like gjerne som unge kvinner ha plassert seg ved kjøkkenbenken i stedet for å jobbe. At foreldre prioriterer barna sine er strålende, men ikke når det er praktisk talt bare kvinner som går over til deltidsjobb. Utdaterte ordninger der fars rett til permisjonspenger avhenger av at kvinnen har jobbet, gjør det ikke akkurat lettere.

Også mange fedre ønsker å være mer hjemme med barna. 75 prosent, for å være helt nøyaktig, ifølge Agderforskning. Mange vil jobbe mindre hvis det gjør at de får mer tid med barna. Dessuten trives kvinner best i likestilte parforhold, ifølge samme undersøkelse. Ved å være hjemme, får far altså trolig et bedre forhold både til barna og kona – og hun kommer attpå til raskere tilbake i arbeidslivet. Jentene må slippe fra seg noen av godene, både for sin egen del og for guttas skyld.

Den som ikke satser, vinner heller ikke den store gevinsten. Likestillingskommisjonen satset skikkelig da den foreslo å dele permisjonen i tre, etter modell fra Island. Det vil si en tredel til far, en tredel til mor og en fri tredel. Men forslaget var for hard kost for statsministeren, som rykket ut og avviste det samme dag som det ble lagt fram. Dermed ble den heite poteten dessverre most. Dessverre, fordi forslaget er interessant: Gjennom lang pappaperm, erfarer mennene at også de kan være omsorgspersoner og ta hovedansvaret hjemme. Og med en paragraf å vifte med, blir det enklere å fortelle en skeptisk arbeidsgiver at de vil være hjemme lenge.

Før jul gikk regjeringen inn for å forlenge den totale permisjonen og utvide fedrekvoten til 14 uker. Det er et steg i riktig retning.

Men egentlig hadde han rett, han som ikke ville si «gratulerer». For til tross for mange seirer, er det for tidlig å gratulere. Likevel, mange barn vokser nå opp med fedre som tar langt mer ansvar hjemme enn deres fedre gjorde. I dag omtales Anne-Cath. Vestlys bøker som utdaterte, fordi det ikke lenger er sjokkerende å lese om hjemmeværende pappaer og kvinnelige vaktmestere. Det er dårlig nytt for boksalget, men godt nytt for likestillingen.