Dagsavisen.no / Meninger /

Bruk alkoholloven 8 kommentarer

Politiet arbeider på stedet der tre menn ble skutt etter en krangel på et utested i Oslo sentrum i helga. Foto: Scanpix

Sist helgs tragiske hendelser i Oslo sentrum aktualiserer spørsmålet om hva vi kan gjøre med den rusrelaterte volden. Diskusjonene har dreid seg mest om skjenketider. Men alkoholloven kan brukes langt mer aktivt enn i dag for å begrense skadene av overdreven alkoholbruk.

Alkoholloven forbyr overskjenking og den angir aldersgrenser for salg og skjenking. Dessuten gjør loven alkoholpolitikken til et kommunalt ansvar. I all hovedsak bruker kommunene handlingsrommet loven gir til å føre en stadig mer liberal alkoholpolitikk. Antall polutsalg går rett til værs, og kommunene deler villig ut skjenkebevillinger. Bevillingssøknader blir nesten aldri avslått og nesten alle bevillinger gir rett til å skjenke brennevin. Dessuten er både salgstider og skjenketider blitt romsligere i løpet av de siste ti årene. De fleste kommuner benytter sin rett til å utvide tidene for både salg og skjenking. I det siste har vi sett enkelte endringer i dette mønsteret. Noen kommuner, særlig bykommuner, forsøker å innskrenke skjenketidene. Noen får det til, andre steder er motstanden for stor.

Samtidig har alkoholforbruket gått opp. Vi drikker atskillig mer enn vi gjorde for 15-20 år siden. I seg selv og prinsipielt er verken den liberale, lokale alkoholpolitikken eller det økte alkoholforbruket problematisk. Flere polutsalg og flere skjenkesteder, med romslige åpningstider, kan gjøre livet enklere og hyggeligere, og er et resultat av det handlingsrommet som alkoholloven gir kommunene. Det som derimot er svært så problematisk, er det som skjer når alkoholloven ikke følges. Særlig gjelder det fylla, og konsekvensene fylla kan ha både for den som drikker og for dem som er rundt. Det alvorligste er den rusrelaterte volden, som blant annet har ført til flere tragiske dødsfall i Oslo sentrum.

Selv om bare 15 % av alkoholkonsumet foregår på utesteder, er utelivets bidrag til fylla og til den rusrelaterte volden betydelig. Alkoholloven sier at folk som er synlig påvirket skal nektes servering. Men det skjer stort sett ikke. Studier som SIRUS har gjort i Bergen og Trondheim, viste at i over 80 % av tilfellene får en person som framstår som svært full, mer å drikke. Dette gjelder også når gjesten er så full at han eller hun knapt kan ta vare på seg selv. Overskjenkingsprosenten er lavere tidlig på kvelden, og øker etter hvert som natta siger på. I våre studier har det ikke vært en eneste serveringsnekt i skjenketidens siste time. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Bergen og Trondheim er annerledes enn i andre deler av landet.

Overskjenking skjer altså selv om alkoholloven er tydelig på dette punktet, og selv om den pålegger kommunene å drive skjenkekontroll. Forskning tyder på at skjenkekontrollen ser lite, og ser de noe, fører det ytterst sjelden til inndragninger. Studiene i Bergen og Trondheim viste at selv om det foregår mye overskjenking, er det bare omtrent en promille av alle skjenkekontroller som fører til inndragning av skjenkebevillingen på grunn av skjenking til tydelig påvirket gjest. Vi må spørre om det ikke hadde vært en fordel med et lovverk som fungerer, særlig når det er grunn til å tro at en oppfølging av loven kan forebygge både rusrelatert vold og andre skader. Resultatet av overskjenkingen er nemlig at de som tumler ut i gatebildet når skjenkestedene stenger, er temmelig fulle. Dessuten vet vi at det er en sammenheng mellom fyll og vold, og vi vet altså også at fylla øker på utover natta.

Fordi loven ikke overholdes, fører også økte skjenketider til mer rusrelatert vold. Pr. i dag har vi ikke gode norske studier på dette, men vi har noen utenlandske som kan være relevante for oss. Den første er fra Island. De som har vært i Reykjavik, vet at det er et heftig uteliv der. På Island fjernet man i 1999 skjenketidene, som var til 23.30 på hverdager og 02.00 i helgene, og åpnet for skjenking døgnet rundt alle dager. Bakgrunnen var et ønske om å redusere de skadene som skyldtes opphopning av folk rundt skjenkestedene når de stengte samtidig – et argument som vi kjenner fra den norske debatten. Etter frisleppet på Island utvidet alle skjenketiden, noen til kl. 03.00, andre vesentlig senere, og halvparten holdt oppe til kl. 04.00 eller lenger. Resultatet var at politiet i Reykjavik fikk mye mer å gjøre. Det samme gjaldt akuttmottaket på sykehuset. Antallet skader på kvelder og netter i helgene økte med nesten en tredjedel etter liberaliseringen.

Mens studien fra Island forteller om konsekvenser av utvidede skjenketider, må vi til Brasil for å finne en god studie av innskrenkninger i tidene. I Diadema utenfor São Paulo kunne man tidligere skjenke døgnet rundt. Svært mye av volden i byen var alkoholrelatert, og størstedelen av drap og vold mot kvinner skjedde på eller ved skjenkesteder mellom kl. 23.00 og 06.00. Begrensningen i skjenketidene var dramatisk, fra juli 2002 måtte utestedene stenge kl. 23.00. Resultatet var markert færre tilfeller av vold mot kvinner, og antall drap ble redusert med 44 %. Beregninger viste faktisk at med de nye skjenketidene ble ni menneskeliv spart – hver måned.

Norge har altså en alkohollov som gir kommunene stor frihet, og de fører i all hovedsak en liberal alkoholpolitikk. Alkohol er mer tilgjengelig enn før, og vi drikker mer enn vi har gjort. Det er greit nok. Det som ikke er greit, er omfanget av overskjenking og rusrelatert vold, til dels med fatalt utfall. Studier tyder også på at mer skjenking og lengre skjenketider fører til økning i vold og ulykker. Skal vi gjøre noe med dette, kan en løsning være å innskrenke skjenketidene. Et annet virkemiddel som er minst like viktig, er å ta i bruk alkoholloven på en helt annen måte enn i dag. Det mest virkningsfulle vil være å gjøre begge deler.