Dagsavisen.no / Meninger /
Humorpoliti 2 kommentarer
Pressens Faglige Utvalg (PFU) har fattet et oppsiktsvekkende vedtak i saken mot TV 2 og Otto Jespersen. For første gang har utvalget felt en komiker for ting vedkommende har framført i et typisk underholdningsprogram. PFU beveger seg med denne kjennelsen i ytterkanten av det utvalget skal interessere seg for.
Hva blir det neste? Kommer PFU også til å dømme radio og TV hvis de overfører støtende monologer fra komikere på Latter og Chat Noir? PFU må ikke få leke humorpoliti. Vi trenger ikke noe slikt.
Det var en redaksjonell tabbe av TV 2 ikke å gripe inn mot Jespersens monolog i Torsdagsklubben i fjor høst. Monologen var plump. Den var ikke morsom. «Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav», sa Otto Jespersen. Tatt ut av sin sammenheng kan utsagnet tolkes som jødehets.
Det var ikke Jespersens mening å hetse jødene. Poenget var å henge ut mediene. Men med denne monologen bommet han på skiva. Han traff jødene i stedet. For det har han fått berettiget kritikk. Redaksjonen burde ha oppdaget skivebommen. Men en redaksjonell feilvurdering er noe annet enn brudd på god presseskikk.
Man skal kjenne lite til Otto Jespersens humor for å tro at han er ute etter jødene. I en slik sak er det viktig å studere mannen og ikke bare det mannen sa. Den røde tråden i Jespersens humor har vært forsvar for innvandrere og andre minoriteter. Han har flere ganger hengt ut nazister og ekstremister. Toleranse har vært det bærende element i Jespersens humor. Dette faktum må ha gått PFU hus forbi. Utvalget kan ha åpnet slusene for et ras av klager fra grupper som føler seg uthengt av Otto Jespersen og andre skarp komikere. Også det burde utvalget ha tenkt på.
66
