Dagsavisen.no / Meninger /
Utålmodighet om NAV-tiltak 3 kommentarer
Det har sviktet i gjennomføringen av NAV-reformen. Men dette er ikke rett
tidspunkt for å diskutere om reformen som sådan var riktig.
Debatt
Dagfinn Høybråten
Dagfinn Høybråten Leder KrF
For noen dager siden fikk jeg en e-post fra en person som beskrev sitt møte med den norske velferdsstaten slik: «Jeg søkte NAV om rehabiliteringspenger for mange, mange måneder siden og jeg har vært uten inntekt siden 1. juli – jeg vet at jeg fyller vilkårene men jeg får jo aldri noe svar fra NAV verken pr. brev, telefon eller mail!» Jeg har mottatt mange lignende henvendelser fra personer som ber om tettere og raskere oppfølging fra NAV, men som opplever seg først og fremst som et anonymt nummer i rekken.
NAV over hele landet er fullt av hardtarbeidende ansatte, som gjør sitt aller beste for å gi gode tjenester til etatens brukere. I en situasjon med mye negativ medieoppmerksomhet omkring det som skjer i etaten, er det ekstra viktig at storting og regjering stiller seg bak NAVs ansatte. Min hovedutfordring til Regjeringen er å få på plass tiltak raskt som gir NAVs ansatte enda bedre forutsetninger for å lykkes i jobben: Å møte brukerne med kvalitet og respekt. Og å bidra til flere i aktivitet og færre på passiv stønad.
Jeg registrerer at enkelte, for eksempel professor Steinar Westin i Dagbladet 18. februar, benytter anledningen til å reise en debatt om selve NAV-reformen. Debatter kan alltids være interessante. Men det må være lov å spørre om hvor hensiktsmessig en slik debatt er akkurat nå. Ventetidene i NAV går ikke ned som følge av en slik debatt. Ingen dagpengemottakere eller personer på attføring får noen bedre oppfølging, uansett hvor lenge vi debatterer selve grunnlaget for reformen. Og det er de praktiske utfordringene – møtet med brukerne, som må løses nå.
NAV-reformen er grunnleggende riktig. Det var helt nødvendig å ta nye grep etter at mange gode forsøk på samordning av trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor hadde strandet. Stortinget forkastet et første forslag om to etater og forlangte en samlet etat. Altfor mange opplevde seg som kasteballer mellom de gamle etatene. Det er fornuftig å samle alle virkemidlene for å bistå arbeidssøkere så tidlig som mulig, og så effektivt som mulig på ett sted. Når alle NAV-kontor er etablert og har fått virket en stund er det selvsagt nødvendig å evaluere hele reformen, for å se om de ambisiøse målene for den er nådd. Men akkurat nå kan det spørsmålet få hvile. Det er helt uaktuell politikk å stoppe eller reversere NAV-reformen. Og det er ikke rettferdig å bedømme en reforms vellykkethet før den er gjennomført.
Men det er i gjennomføringen det har sviktet. Allerede i oktober i fjor fant KrF grunn til å rope et varsku. Det var klare tegn til at gjennomføringen av reformen var ute av kurs. Vi utfordret statsråden til å justere kursen, særlig forhold til organisering av kompetanse og endring av kultur. Jeg har alltid vært tilhenger av at de offentlige velferdstjenester må sette sine beste folk i fronten der etaten møter publikum. De må forstå seg både på folk og på fag. Derfor er jeg svært kritisk til at man har trukket gode fagfolk ut av førstelinjen og plassert dem i spesialenheter langt unna publikum. Denne kritikken må statsråden ta på alvor. Han er i den lykkelige situasjon at hele Stortinget er opptatt av at reformen skal lykkes fordi vi alle har stilt oss bak den. Han må komme ut av forsvarsposisjon og inn i en konstruktiv dialog om hvordan kursen kan korrigeres.
Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget. Men det er lov å stille spørsmål – og departement og etatsledelse må være forberedt på å argumentere for sine valgte løsninger. Og – fra Stortinget vil vi forvente at departement og etat sammen også diskuterer slike spørsmål når en samlet tiltakspakke for bedre og raskere oppfølging av brukerne settes sammen.
Selve syretesten på hvordan gjennomføringen fungerer er om brukernes rettigheter sikres fullt ut, også i en periode hvor det stort trykk på organisatoriske endringer.
En av Regjeringens aller viktigste oppgaver er å sikre at innbyggerne får de grunnleggende rettighetene de har krav på fra velferdsstaten. NAV er kanskje selve hjertet i velferdsstaten. Store deler av befolkningen vil på en eller annen måte være i kontakt med etaten i løpet av et år. Og enda viktigere: det er personer med særlige utfordringer i hverdagen på grunn av fysisk eller psykisk sykdom, tyngende omsorgsansvar, eller andre vektige årsaker, som er de viktigste brukerne. Når servicenivået svikter, er det først og fremst denne gruppen som lider.
Det kan ikke aksepteres – verken på kort eller lang sikt. Derfor har KrF, i likhet med de øvrige opposisjonspartiene, krevd at ansvarlig statsråd så raskt som mulig må gi en redegjørelse for hva som gjøres nå, og hvilke ytterligere tiltak som kan iverksettes umiddelbart, som også kan gi umiddelbar virkning. Vi forventer at NAV gis fullmakter og direktiver nå slik at folk får de ytelsene de har rettskrav på og ikke blir kasteballer på nytt. Det kan ikke vente til en egen sak legges fram i slutten av mars, selv om det isolert sett er utmerket at en slik sak kommer.
I tiltakspakken fikk NAV 200 flere stillinger som følge av økt forventet tilstrømning av nye brukere, og 120 stillinger til å administrere flere arbeidsmarkedstiltak. Det er vel og bra. Men alt tyder på at denne bevilgningen i seg selv ikke er tilstrekkelig til å gi brukerne den garantien, og den tryggheten for kvalitet i oppfølgingen, som både storting og regjering ønsker at de skal ha. Det handler om ledelse, organisering og god ressursbruk.
Men selv om dette ikke bare handler om størrelsen på driftsbevilgningene til NAV, handler det også om dette. Når Stortinget, både posisjons- og opposisjonspartier har sluttet seg til Regjeringens forslag om driftsbevilgninger til NAV, har utgangspunktet vært Regjeringens egen vurdering av hva som er nødvendig for å sikre god drift. Siden NAV er en underliggende etat og rapporterer direkte til Regjeringen, har naturlig nok Regjeringen best informasjonsgrunnlag om hva som er det nødvendige behov. Men hvis Regjeringen, etter å ha tenkt seg om noen dager, nå kommer til at ytterligere driftsbevilgninger til NAV i 2009 vil sikre bedre og raskere behandling av søknader om dagpenger, barnebidrag, støtte til enslige forsørgere, uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger, kan jeg garantere at det ikke skal stå på KrF!
