Dagsavisen.no / Meninger /
Kritikk av den evige vekst 1 kommentar
I dag legges nok en krisepakke fram. Av nok en finansminister som har gjort knefall for vekstens imperativ. I dag tar hun oss nok et skritt videre på veien mot en økologisk katastrofe.
Det globale forbruk av ressurser øker raskt, naturens mangfold avtar raskt, og så godt som alle måltall viser en bekymringsfull menneskelig påvirkning av kloden. De fleste aksepterer i dag at det er behov for mer bærekraftige samfunn – og med bærekraft menes her ikke noe annet enn at en framtidig klode også skal kunne ha ressurser til å understøtte et rimelig avansert menneskesamfunn. Naturen som sådan kan jo ikke ødelegges, men endringer kan bli slik at våre samfunn ikke kan videreføres på en rimelig sivilisert måte. Bærekraftig utvikling er å gjøre det som er mulig, så lenge som det er mulig, for å sikre de neste generasjoner menneskesamfunn et tilstrekkelig naturressursgrunnlag.
Vi aksepterer i dag behov for tiltak for reduksjon i utslipp av klimagasser, for utvikling av fornybare energikilder, for å bruke energien mer effektivt, for å bruke arealer med større forsiktighet, osv. Men er slike tiltak tilstrekkelige for å redde miljøet på kloden slik at det er ok å være menneske her også i framtida? Nei. Et nei er i økende grad konklusjonen blant forskere som ser på tall og trender i forholdet mellom natur og samfunn. Det er fordi vårt grunnleggende problem består: En økonomi som er bygget på ideen om den evige vekst.
Den kunnskap vi har i dag tilsier at en snuoperasjonen, en økologisk ombygging av samfunnet, krever en omforming av økonomien. Dette er selvfølgelig kjetteri, og påkaller kun skuldertrekk og overbærende smil fra mange økonomer. Sågar fra vår finansminister, som så langt ikke har brukt sin posisjon til annet enn å gjøre knefall for vekstens imperativ. Vekst er så grunnleggende for økonomers tankefigurer som lufta de puster. Argumenter fra det hold er slike som at vekst er den eneste kraften som kan løfte verden ut av fattigdom, som kan skape ressurser til å betale regningen for en snuoperasjon til et mer bærekraftig samfunn, som kan framskaffe de midler vi trenger for å forbedre våre offentlige tilbud og som kan betale for og stimulere teknologisk utvikling.
Økonomer ser ingen egentlige grenser for vekst – derav finansministerens rop på forbruk i krisetider. Trues veksten, trues vi og vår velferd, er budskapet. Debatten om forholdet mellom veksten og ressursene er ikke ny, men like aktuell i dag: Hvordan skal vi i dag få jordens ressurser til å strekke til når ressursforbruket øker med tilsiktet økonomisk vekst?
Med dagens veksttakt vil det kun ta et par tiår før volumet på økonomien er doblet. Økonomien blir fôret som en sulten, voksende organisme som forbruker høyverdige naturprodukter som trær, fisk, kull og mineraler, osv., som produserer nyttige varer og spytter ut avfall som klimagasser, forurenset vann, osv. Den etablerte økonomien ser kun på organismens fordøyelsessystem, mens den ikke ser på ressursenes opprinnelse og hvor avfallet blir av. Nettopp av denne grunn ser den etablerte økonomien ikke grensene for veksten.
Land med høy økonomisk vekst – som Brasil, Kina og Japan med vekstrater rundt 7% – blir fremdeles framholdt som eksempler for andre å følge av politiske og økonomiske miljøer som Kommisjonen for Vekst og Utvikling. Skulle en slik veksttakt være gjeldende for verdensøkonomien, ville det bety en femdobling av volumet på økonomien i løpet av 25 år. Så lenge vårt økonomiske system med dagens volum på økonomien er basert på vekst for alle alltid, tilsier dagens kunnskap at vi er på vei mot en økologisk katastrofe.
I tillegg er den økonomiske veksten heller ikke effektiv i å bekjempe fattigdommen. Gjennom 1990-tallet vet vi nå at følgende forhold gjaldt: For hver tusenlapp verdensøkonomien vokste med, fant ca. seks kroner veien til verdens fattige. Det sier seg selv at dersom verden skal utrydde fattigdom på denne måten, vil det forutsette en vekst som er umulig å ha. Skal vi for eksempel løfte de fattigste til et inntektsnivå på i overkant av 20 kroner dagen på denne måten, vil vi ha behov for et naturressursgrunnlag å øse av tilsvarende 15 jordkloder.
Skal vi utrydde fattigdom, må vi hjelpe de fattige, ikke de rike til å vokse mer. Skal vi utrydde fattigdommen må vi utvikle en omfordelingsøkonomi. Skal vi få til en økologisk ombygging av økonomien, må vekstmanien temmes, og vi må spørre hvordan en nullvekstøkonomi kan levere oss velferd, velvære og et tilfredsstillende liv. Det er svært lite sannsynlig at mer vekst av dagens type kan levere dette på en bærekraftig måte, på tross av at Brundtland-kommisjonen hevdet det i sin tid.
«Vi»? For de problemer jeg her snakker om har individuelle bidrag liten virkning. Personlig atferd og individuell karbondydig livsførsel er ok, men det er en illusjon å tro at dette adresserer det egentlig problemet. Vekst og skala er problemet her. Individuell dydighet stopper ikke vekstideologien. De store synderne i en globalisert økonomi lar seg ikke stoppe av individuell dydighet. Oppgaven for oss som velgere, som bærere av et visst politisk ansvar, er å bidra til å omforme en internasjonal kapitalisme som kun tenker vekst og som plyndrer naturressurser og flytter kapital mellom land i jakten på profitten.
I denne sammenheng kan kvotehandel med klimagasser være et nyttig verktøy i utvikling mot en nullvekstøkonomi. Et annet verktøy kan være å endre skatteregimene – flytte beskatning fra inntektsskatt til skatt på ressursuttak: Skatt på uttak av fisk, på oljeuttak, osv. vil føre til en mer effektiv bruk av disse ressursene. Den store politiske utfordringen i dag er hvordan vi kan stoppe veksten og gi økonomien en økologisk ramme for sine operasjoner.
Det er skuffende at en sosialistisk finansminister ikke ser sin oppgave i å endre måten å tenke økonomisk vekst på. Hva skal vi egentlig med en puddel som bare dilter etter grådigheten? Det hjelper oss svært lite om sosialisme bare betyr arbeid for å fordele vår grådighet overfor naturen på alle – den type fordelingsrettferdighet er rett og slett utilstrekkelig for bærekraften.
