Dagsavisen.no / Meninger /

Kulturboikott og dens hensikt Skriv en kommentar

Petter Mejlænder har i Dagsavisen 9. januar et innlegg om kulturboikott.

Han er av dem som mener at kultur per definisjon er god og positiv. Dette stemmer ikke. Kultur kan også være ond og negativ, eller stille seg til tjeneste for det onde.

Et kjent eksempel gir Leni Riefenstahl, som tjente Det tredje riket med sine filmer. Hennes kunst ble et av Nazi-Tysklands viktige virkemidler. Mejlænder tar altså feil når han hevder at en kulturboikott strider mot kulturens egenart, for kulturens egenart er ikke per definisjon fredelig.

Mejlænder kommer så med den selvmotsigende påstand at kulturboikott virker mot sin hensikt «fordi den demonstrerer at kultur ikke virker». For det første: Hensikten med en kulturboikott er ikke å bevise kulturens eksistensberettigelse. For det andre: En kulturboikott vil (som et biprodukt) vise kulturens betydningsfulle rolle, også i forholdet mellom nasjoner.

En kulturell og akademisk boikott har til hensikt å isolere et bestemt regime hvis ideologi er umenneskelig – i dette tilfelle Israel – nettopp på det ideologiske området. Hittil har Mejlænder bare avslørt sitt naive syn på kulturens rolle, men så blir det verre!

Han sidestiller virkningen av en boikott på Israel med virkningen av bomber over Gaza. Konsekvensene av bomber er sønderrevne barn, som dermed sidestilles med kulturelt isolerte israelere, som vil være konsekvens av en eventuell boikott. Likheten mellom dem, som Mejlænder finner det opportunt å trekke fram – er at de begge kan være uskyldige. Men ulikheten – den blodige – har vel i anstendighetens navn større vekt!

Mejlænder hevder at en boikott på sikt vil være konfliktøkende. Men er ikke de stadige menneskerettsbrudd Israel eskalerer i mildest talt konfliktøkende? Og ikke bare økende, men skapende: det er fordrivelsen av palestinerne som har skapt konflikten.

Mejlænder ber oss istedenfor å boikotte, noe han forkaster som «lettvint og overflatisk», å velge «den vanskelige veien det er å møtes». Disse møtene på kulturfeltet har pågått i 60 år, uten å være til hinder for Israels stadige frammarsj mot sitt Stor-Israel, som fra første stund forutsatte etnisk rensing av Palestina. Det er Mejlænder som her er lettvint og overflatisk, ingen skjell har falt fra hans øyne.

Nå kan grensen for Israels frammarsj være nådd også for oss kulturarbeidere. Kritikk har vi for skams skyld gjennom årene tidvis rettet mot Israels overgrep. Nå kan vi gå til noe som er mindre lettvint – i medmenneskelighet med palestinerne – og gjøre det som står i vår makt (men som vil bli alt annet enn lettvint): Sette inn en målrettet kulturell og akademisk boikott mot staten Israel.