Dagsavisen.no / Meninger /

Uren juss Skriv en kommentar

Jussen ynder å framstå som et nøytralt fag for administrasjon av vedtatte lover og regler. I virkeligheten inngår de i kompliserte maktrelasjoner med bånd til mektige samfunnsinteresser.

I juristers og advokaters selvforståelse, blir jussen ofte sett på som «upolitisk» og atskilt fra andre sektorer i samfunnet. De framstiller gjerne sin rolle som «nøytral», frikoblet fra interesser og maktforhold. Holder det stikk? Eller er det snarere slik at advokater og jurister er en sentral maktfaktor i et moderne samfunn, med tette bånd til næringslivet og stor påvirkning på politikken?

Sosiologisk Årbok har nylig utgitt et festskrift tilegnet den nå pensjonerte sosiolog Erling Albrechtsen. Her er noen spennende artikler av Albrechtsen om forholdet mellom juss, politikk og næringsliv trykket på ny. I «Kritikk av den rene juss» I og II fra 1974 viser han hvordan rettsregler påvirkes av private aktørers – ofte advokaters – praksis. Han viser hvordan advokatene er innvevd i næringslivet som eiere, gjennom styreverv og som rådgivere.

Albrechtsen demonstrer også hvordan det er mer interessant for advokater å gi rettshjelp til pengesterke klienter framfor folk som trenger advokathjelp for å hevde sin rett, men ikke kan betale. Særlig oppmerksomhet får juristenes medvirkning ved opprettelser av finansieringsselskaper, holdingselskaper og skattearrangementer. En konklusjon hos ham er at rettsordenen gir hjemmel for politiske beslutningsprosesser som ikke er demokratiske.

Ett av funnene fra Makt- og demokratiutredningen (2003) var økende rettsliggjøring. Det innebærer at større områder i samfunnslivet reguleres av lover og direktiver. Flere spørsmål havner under rettslige institusjoners beslutningsmakt. Denne utviklingen har ført til at advokater og rettsinstanser har fått større makt på bekostning av folkevalgte organer. Det aktualiserer maktrelasjonene jurister inngår i.

I forordet til festskriftet skriver jussprofessor Ståle Eskeland at de mange lysskye transaksjoner som skjer daglig innenfor politikk og næringsliv, ville være umulig uten spesialiserte advokaters hjelp. Han skriver også at om Albrechtsens studier var blitt gjennomført i dag, ville de samme forbindelsene mellom politikk, juss og næringsliv kommet til syne, bare enda sterkere.

For oss som ønsker mer folkestyre framfor pengemakt må et sentralt mål være å få disse spørsmålene under debatt. En forutsetning for det er at det utvikles mer kunnskap om disse maktforholdene, og at politiske aktører tar tak i problematikken.