Også venstresiden innser at høyere skatter betyr tapte valg.

Jan Arild Snoen spaltist i Minerva

Barack Obama er trolig den mest venstreorienterte amerikanske presidenten i manns minne. USA har ikke økt skattetrykket nevneverdig siden 1950-tallet. Da lå føderale skatter på 17,2 prosent av BNP. Mellom 1990 og i dag er gjennomsnittet 18,4 prosent. Selv medregnet lokale skatter er skattetrykket betydelig lavere enn i andre vestlige land.

Når Obama samtidig har ambisjoner om økt offentlig innsats på en rekke områder, ikke minst innen helse og energi, så skulle man kanskje tro at det lå an til skatteøkninger. Men dersom vi skal tro Obamas planer, dreier det seg bare om en omfordeling av skattene, som vil forbli på 18,2 prosent av BNP – noe lavere enn under Clinton. De rike, som allerede betaler en uvanlig stor del, skal betale mer. Den lavt beskattede middelklassen skal få lettelser, og lavinntektsgruppene som ikke betaler noe i dag, skal få sjekker i posten.

Regnestykket går ikke opp, men det skal få ligge i denne omgang. Svært få politikere tror at det er mulig å vinne valg på å øke skattetrykket, og få vil ta sjansen. Det gjelder også Jens Stoltenberg, i 2009 som i 2005.

I meningsmålinger her hjemme sier et flertall av velgerne at de gjerne betaler mer skatt i bytte for bedre offentlige tjenester, og at de ikke er særlig opptatt av lavere skatter. Det siste gjelder også i USA. Men kloke politikere forstår at folk lyver seg prektige. Når det kommer til stykket er de mer opptatt av egen lommebok enn de vil innrømme. I meningsmålinger sier svært mange at de gjerne vil kjøpe klimakvoter når de skal ut å fly. De vil ikke framstå som gniene og klimafiendtlige når den blide damen fra Synovate ringer. Men nesten ingen kjøper disse kvotene likevel.

I høyden kan man få gehør for å øke skattene for «de andre», slik Obama har hatt suksess med. Økning i skatter og avgifter for «folk flest» er derimot politisk selvmord. Tenk på norsk klimapolitikk, der alle bortsett fra Frp stiller seg bak prinsippet om at forurenseren skal betale, at vi trenger kraftigere lut og at alle må ofre noe, og ender opp med å øke bensinavgiften med 5 øre literen.

Den rødgrønne regjeringen kommer ikke til å gå til valg på økt skattetrykk. Og skulle den gjøre det, vil den ikke bli gjenvalgt.

13 kommentarer

1.Det var absolutt hensikten å ”skyve” vaskehjelpen foran meg, for det å jobbe mykje overtid over mange år er ikkje så veldig bra, hverken for familie, samfunnet eller for helsa til den enkelte. Håper også at du forstår at det IKKJE finnes nokon EKSTRA SKATT på OVERTIDSARBEIDE slik du skriv i avisen. Det forhold at lavtlønna i Norge betaler mindre skatt enn dei som tjener meir, er vel et bra prinsipp ? (….sjøl om du trolig hater å betale skatt ? )

2. Du kan ikkje bruke PISA testene som en evaluering av den Norske Skulen – det er ikkje seriøst. Norge har trolig verdens høgaste utdanningsnivå og våre flinkaste elever er fullt på høgde med dei flinkaste i resten av verden. Myten om at dei resurssterke i Norsk skule blir forsømt på bekostning av dei svake er ikkje særlig godt dokumentert. Det er få land som der ungar uansett familebakgrunn har så mange muligheter som i det "sosialdemokratiske" Norge. I USA er den sosiale mobiliteten liten og sosial og økonomisk status går ofte i arv, slik det også gjorde meir i Norge tidligare.

3. Har budd i USA i en periode – og kjenner systemet der borte rimelig bra. Traff folk som aldri hadde vært utafor staten der dei budde. Problemet i USA er at fattige har små muligheter sammenligna med dei med ei velfyldt pengebok. Det er sant at ”….USA løfter og synliggjør alle som gjør det bra” og dei beundrar alle som har penger – javisst, men dessverre så foraktar dei tilsvarande mykje dei som ikkje er like flink til å klore til seg pengar. Resultatet er ofte håpløshet,stor kriminalitet og store forskjellar. Dette er ikkje ein ny og ukjent analyse av Amerika, dette var også Obama sitt sentrale budskap til det Amerikanske folket i valgkampen. ( Har elles en aning om at ditt engasjement til å få valgt ”sosialisten” Obama til president i USA ikkje var særlig stort ? ) Vi kan lære noe av alle, også av USA, men vi bør ikkje gjere dei samme feilene som dei har gjort.

Helgis:

1. Poenget her er vel at for Ola Nordmann så vil evt overtidsarbeid medføre toppskatt slik skattesystemet er satt opp (toppskatt rammer de som tjener over gjennomsnittet, dvs de som tar et ekstra tak).

2. På PISA-testen scorer Norge og USA temmelig likt, dette selv om de sosiale og etniske utfordringene ikke er sammenlignbare.

3. Hvis dette stemmer, hvordan kan det ha seg at det er en like stor andel som har høyere utdannelse i USA som i Norge (ca 25%). Både Norge og USA ligger forøvrig i toppen hva gjelder andel med høyere utdannelse i befolkningen, sammenlignet med land hvor all utdannelse er gratis (Frankrike, Tyskland, Nederland, etc).

Høyre snakket i en hel generasjon om "overtidsskatten", som ikke finnes. I våre dager er det vel halvparten av stortingsrepresentantene som tror på den, så det er nok derfor vi hører så lite om den nå. I befolkningen tror vel kanskje 70 prosent på den nå. Har for lengst sluttet å debattere med folk som tilhører denne gruppen (som "Ole"), for dumheten og staheten er så inngrodd, kanskje naturlig etter Høyres tiår med propaganda

Til Helgis

Flott at du skyver "kvinnelige vaskehjelpen eller butikkekspeditøren med barn i skulepliktig alder" forran deg. Synes uansett også disse skal bli godt betalt om de jobber ekstra. Staten har rettmessig krevd at det skal kompenseres 40% ved overtid fordi det ikke skal være lønnsomt og bruke det hvis det er andre alternativ, og for at det ikke skal missbrukes; -men det burde uansett kommet arbeidstakeren mer tilgode (og vært skattet utenfor toppskatten).

Siden du siterer OECD fra 2005 kan jo jeg sitere fra 2007: Programme for International Student Assessment (PISA) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.Det er første gang norske elever presterer under OECD-gjennomsnittet i både matematikk og lesing. De gjør det også betydelig dårligere i naturfag, melder Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

I norge er det slik at de fleste kommer opp på en vist nivå, men vi har et system som aktivt motarbeider at noen blir virkelig flinke (Bare i idrett kan vi skille elevene etter nivå).

Nå skal jeg heller ikke benekte at det har skjedd overgrep mot afroamrikanere i USA. USA inneholder både det beste og det værste; utviltsomt. Men det betyr ikke at vi ikke har noe og lære. USA har mye større utfordringer enn vi har i homogene, rike Norge. Min mistanke er at du aldri har vært der, baserer din virkelighet på det du leser i Norsk presse og at du kun ser det som ikke er bra (men jeg kan jo ta feil).

USA løfter og synliggjør alle som gjør det bra, og har et system som oppfordrer og premierer alle for og gjøre en innsats. Derfor kan innvandrere fra somalia gjøre det så bra. Derfor kan afro-amerikanere nå hele verden med sin musikk. Derfor kan vi ha en president med halvt Afrikansk bakgrunn; men som har et syn og en politikk som representerer et helt folk. Derfor kan jeg si vi kan ha noe og lære av USA!

Til Ole

Kan du forklare meg hvorfor omtrent alt du skriver i innlegget ditt trulig er feil ?

1. DU BETALER IKKJE MER SKATT PÅ OVERTID ! Når året er omme så betaler du skatt av din samlede inntekt slik som alle andre. Du blander sammen FORSKUDDSTREKK og BETALT SKATT !!. Dersom du jobber mykje overtid så vil du få større inntekt enn tabelltrekket du har fått oppgitt og følgelig også mer skatt – sjølsagt. Dersom det viser seg at du ikkje tjener mer enn vanlig så får du forskuddstrekket tilbakebetalt. Du skriver at dette syboliserer alt som er feil med Norge ? Du skriver at overtidsarbeide er et spesiellt viktig arbeid som sikrer arbeidsplasser – du kan jo si til den kvinnelige vaskehjelpen eller butikkekspeditøren med barn i skulepliktig alder at hun må jobbe mer overtid fordi det er så viktig.

2. NORSKE BARN SOM GÅR UT AV NORSK SKULE ER AV DEI BEST UTDANNA UNGDOMMANE I HEILE VERDEN. I ingen land i verden klarer så mange barn å fullføre videregående utdanning og det norske folk er det høgast utdanna folket i verden.Unesco, FN sin instutisjon for forskning og utdanning, rangerte i 2004 den Norske skulen til verdens beste skule. Oecd har nylig innrømma at dei ikkje heilt klarer å forklare hvordan Norge har klart å få dette til. I 2005 så var det undersøkt leseferdigheter av alle 23 åringer i Europa og norske 23 åringer ble da kåre til dei med best leseferdigheter.


3. DEI SVARTE I USA HAR OPPLEVD Å BLI TRAKKASERT og blant anna nekta å sitte på bussen. Dei har måtta kjempe i mange mange år for stemmerett og utdanning til sine barn. Dei har blitt jaga frå kvite nabolag av sinte kvite amerikanar. Klasseskillene mellom dei rike og dei fattige er mykje større enn i USA enn i Norge og mulighetene til god utdanning blant lavinntektsgruppene i USA er mykje mykje dårligare enn i Norge. Likevel meiner du at vi må lære av USA for å bli et tolerant samfunn?

Ole, visste du ikkje om dette ?

(OBS - dette er gjeldende versjon av innlegget - HN)

Til Ole

Kan du forklare meg hvorfor omtrent alt du skriver i innlegget ditt trulig er feil ?

1. DU BETALER IKKJE MER SKATT PÅ OVERTID ! Når året er omme så betaler du skatt av din samlede inntekt slik som alle andre. Du blander sammen FORSKUDDSTREKK og BETALT SKATT !!. Dersom du jobber mykje overtid så vil du få større inntekt enn tabelltrekket du har fått oppgitt og følgelig også mer skatt – sjølsagt. Dersom det viser seg at du ikkje tjener mer enn vanlig så får du forskuddstrekket tilbakebetalt. Du skriver at dette syboliserer alt som er feil med Norge ? Du skriver at overtidsarbeide er et spesiellt viktig arbeid som sikrer arbeidsplasser – du kan jo si til den kvinnelige vaskehjelpen eller butikkekspeditøren med barn i skulepliktig alder at hun må jobbe mer overtid fordi det er så viktig.
2. NORSKE BARN SOM GÅR UT AV NORSK SKULE ER AV DEI BEST UTDANNA UNGDOMMANE I HEILE VERDEN. I ingen land i verden klarer så mange barn å fullføre videregående utdanning og det norske folk er det høgast utdanna folket i verden.Unesco, FN sin instutisjon for forskning og utdanning, rangerte i 2004 den Norske skulen til verdens beste skule. Oecd har nylig innrømma at dei ikkje heilt klarer å forklare hvordan Norge har klart å få dette til. I 2005 så var det undersøkt leseferdigheter av alle 23 åringer i Europa og norske 23 åringer ble da kåre til dei med best leseferdigheter.
3. DEI SVARTE I USA HAR OPPLEVD Å BLI TRAKKASERT og blant anna nekta å sitte på bussen. Dei har måtta kjempe i mange mange år for stemmerett og utdanning til sine barn. Dei vart jaga frå kvite nabolag av sinte kvite amerikanar. Klasseskillene mellom dei rike og dei fattige er mykje større enn i USA enn i Norge og mulighetene til god utdanning blant lavinntektsgruppene i USA er mykje mykje dårligare enn i Norge. Likevel meiner du at vi mål lære av USA for å bli et tolerant samfunn?

Ole, visste du ikkje om dette ?

Det som er så merkelig med denne artikkelen er at for ei veke sidan var J.A.Snoen skråsikker på at Obama ville øke skattane betydelig dersom han ble valg til president i USA. No skriv han at det kjem i all fall ikkje til å skje ? Kva er det som har hendt med Snoen sist veke som gjer at han no ikkje meiner det likevel ? Det hadde vært artig å få vete.

Av den norske stats inntekter viser tall fra 2006 at kun 13,4 prosent av statens inntekter kommer fra skatt på formue og inntekt.

Det er også nærliggende og tro at om skatten ble halvert ville dette ført til økt aktivitet slik at det meste av det tapte ville kommet tilbake via økt aktivitet på de andre inntektspunktene.

Så kan man jo spørre seg om de høye skattene vi har kun er her for og dempe norsk produktivitet og konkurransekraft?

Det mest utrolige med dagens skatteordning er at man må betale ekstra skatt om man jobber overtid!!!

Det symboliserer for meg alt som er feil med den norske modellen.

Utrolig at om man ønsker og gjøre en ekstra innsats her til lands må man straffes for det. Og overtidsarbeidet er viktig arbeid som sikrer arbeidsplasser og skaper nye.

Men kanskje ikke så rart? To barn som begynner i samme klasse på første årstrinn hvor et av barna ikke kan norsk og det andre allerede kan og lese og skrive. Det vi vet er at etter 3-4 år på norsk skole vet disse barna like lite og ligger på bunnen av europa.

Alle skal vi være mest mulig middelmådige og velferden er avhengig av at vi betaler mest mulig skatt slik at vi har penger til å vedlikeholde middelmådigheten.

...eller finnes det andre måter og oppnå et tolerant samfunn enn at vi gir hverandre minst mulig muligheter og er like middelmådige?

...kanskje vi har noe å lære av USA?

I 2005 ble det norske folk forledet til å tro at økt skatt betydde mer satsing på "fellesskapsløsninger". Når fasiten nå foreligger ser man tydelig hvor uklar sammenhengen mellom skatt og velferd er. For det første: Velferd kan leveres av mange andre enn staten. Forskjellen er at om du selv får pengene er det ikke staten som bestemmer hva som er riktig velferdstiltak for deg. Skatt kreves alltid primært inn fra middelklassen, som stort sett er i stand til selv å allokere sine midler til beste for seg selv.

Men tilbake til bløffen om at mer skatt er en direkte kilde til økt velferd, hva har de rødgrønne gjort annerledes med skattepengene de har fått inn? Vel, 4.8 milliarder ble brukt på Kjell Inge Røkkes velferd, ved at han fikk solgt aksjer han ikke greide å selge til noen andre til grov overpris til staten. Disse aksjene kunne i dag vært kjøpt 75% biligere. I tillegg har man stoppet bruk av effektive private leverandører i helsevesenet. Dermed har kostnadene skutt i været, mens køene har økt. Man har økt statsrådenes velferd ved å ansette en masse folk i departementet slik at statsrådene kan delegere mer arbeid og slipper å jobbe så lenge, det er en reell velferdsøkning, men kanskje ikke for vanlige folk...

God artikkel
Den tematiserer ting tydelig, som ikke alltid blir snakket høyt om, folks samfunnsansvar.
Å få igang en diskusjon på dette punktet er viktig.
Skitt i Norge, leve Toten, -gammelt norsk uttrykk, isolasjonisme og la verden gå sin skjeve gang.
Samfunnsansvar er ikke bare å betale skatten sin, evt. med glede.
Barack Obamas stimulans her, at poenget er ikke han alene, men at du skal forandre, er poenget, folkelig deltagelse, som han har ordna meget bestemt og flott, med penger til valgampen i en usett mengde, solid basis, allerede.
Ens egen lommebok, jovisst, men dette viser noe som virker som inspirerende, at folk begynner å forstå at de deltar i samfunnet og i verden, og det betar.

Mulig Snoen har rett - og det er i tilfelle synd. For skal vi finansiere fellesskapsutgifter - alt fra vei og bane til skole og sykehus - må man også ha skatteinngang. Og når den eneste veien skatteinngangen går er ned, vil nødvendige satsinger bli nærmest umulig.

Den høgreorienterte politikaren Snoen har ikkje rett i sin typiske analyse av samfunnet.Den rødgrønne regjeringen vant valget i 2005 nettop på at dei ville stoppe politikken som Snoen ønsker seg med midre skatt og større forskjeller. I valget mellom meir skattelette og meir skattefinansiert felleskap valgte det norske folk fellesskapsløsningar i 2005. Stikk i strid med Snoens,det republikanske partiet og Høgre sine løysingar. At veksten i økonomien gjer det mulig med større privat forbruk er ein genrell trend som skapes av den veksten som rasjonalisering og teknologisk utvikling medfører. Snoen har egentlig støtta ein politikk som i USA har medført et samfunn på sammenbruddets rand. Der dei rike skamlaust klorer til seg alt dei kan få mens dei fattige blir fratatt retten til helsetjenester og utdanning for sine barn. Tenk om Snoen hadde tatt litt lærdom av denne fiaskoen ? Det hadde vore voksent gjort. Ellers viser dette kor modige og framsynte dei politikarane var som våga å innføre den nordiske samfunnsmodellen der dei rike og middelklassen tar ansvar for at alle får muligheten til å delta i dei viktige arenaene - uansett størrelsen på sedleboka. Et samfunn med BÅDE verdighet og verdiskaping er ikkje umulig, sjøl som Snoen helst vil at det skal være det.

Skriv en kommentar

Dagsavisen.no/meninger er et redigert debattforum

Du må gjerne være anonym, men hvis du undertegner med fullt navn øker sjansene for å bli hørt.

Hvis du ønsker å skrive en ny kommentar eller kronikk kan du sende en e-post til nettredaksjonen@dagsavisen.no.


(Vil ikke bli publisert)




Etterskjelv og storm bremser opprydningen

Etterskjelv og stormvær herjer byen Christchurch i New Zealand, som i helgen ble rammet av det kraftigste jordskjelvet landet har opplevd på 80 år. Kommentarer

Libe vil bli byrådsleder

Libe Rieber-Mohn bekrefter nå at hun ønsker jobben som byrådsleder i Oslo. Hun er foreslått av suverent flest partilag i Oslo Ap, mens Rune Gerhardsen er ønsket som ordførerkandidat. Kommentarer 8

Leksehjelp hemmer leken

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid. Kommentarer

Verste gjeldskrise på 20 år

Stadig flere sliter med å gjøre opp for seg. Krav om tvangssalg av boliger skyter til værs. I Oslo har antall personer i gjeldskrise ikke vært høyere siden 1990. Kommentarer 7

Utdanning lønner seg

Utdanning lønner seg i kroner og øre, både for den enkelte og for samfunnet. Kommentarer 2

Lær deg å herske over hersketeknikkene

Du som er så flink, kan vel ta denne jobben også. Hørt den før? Det er en typisk kompliment-hersketeknikk, som både kvinner og menn bruker for å få deg til å yte enda litt mer på jobben. Kommentarer 9

Kan unngå senabort med folat

Stadig flere tar senabort på grunn av ryggmargsfeil hos fosteret. Ved tidligere bruk av kosttilskuddet folat kunne sykdommen vært unngått. Kommentarer

Datalagring:
Storberget ser til Høyre

– Det er gode spørsmål Høyre tar opp, både når det gjelder hva slags vilkår som skal gjelde rundt lagringen og hvordan man skal bekjempe kriminalitet og samtidig ivareta personvernet. Kommentarer 5

Norge slo Portugal

Ellevilt etter Erik Huseklepps scoring, som skulle vise seg å være seiersmålet for Norge mot Portugal. Det var full Drillo-effekt på Ullevaal tirsdag. Med fest på fullsatte tribuner og 1-0-seier over stormakten Portugal ble det en kveld som smakte av 1990-tallet. Kommentarer

Zlatan viste seg fram hjemme i Malmö

Zlatan Ibrahimovic åpner scoringene for Sverige i storseieren over San Marino. Sverige fikk en spiller utvist, men gjestene fra San Marino var likevel sjanseløse i EM-kvalifiseringskampen. Kommentarer

Dansk seier på overtid

Thomas Kahlenberg (t.h.) ble matchvinner for Danmark mot Island. Her er han i duell med Eggert Gunnthor Jonsson. Danmark slet med å score mål mot Island, men fikk likevel en godkjent start på EM-kvalifiseringen med 1-0-seier. På overtid. Kommentarer

Ledertrøya skiftet eier

Joaquin Rodriguez spurtet til seg to bonussekunder og overtok ledertrøya i Spania rundt. Spanske Imanol Erviti vant 10. etappe i Vuelta a España og landsmannen Joaquin Rodriguez overtok ledertrøya. Kommentarer

God avslutning av U21-gutta

Vålerengas Mohammed Fellah scoret to mål da Norge U21 slo Slovakia. EM-kvalifiseringen har vært bekmørk for Norges U21-landslag, men 4-1 borte mot Slovakia ble en god avslutning. Kommentarer

– Stor framgang i Afghanistan

– Vi er i stadig framgang. Vi har den rette strategien, den rette generalen og de rette allierte for å lykkes. Alliansens øverstkommanderende i Europa, admiral James Stavridis, er i Norge. Kommentarer 16

Advart mot å bygge i rasområdet

Da Lyngen kommune på slutten av 80-tallet ville omregulere Solhovfjæra der raset gikk sist fredag, advarte beboerne i området mot inngrep i grunnen. Kommentarer 1

«The Next Nobel»

Les hva milliardæren Fred Kavli (83) har planer om å bruke hele sin formue på. Åtte av verdens fremste forskere er i Oslo denne uken for å motta årets Kavlipris Kommentarer

Minst 16 år til neste OL-fest

Idrettspresident Tove Paule mener Norge tidligst kan søke OL igjen i 2026. Skal Norge arrangere et tredje vinter-OL, vil det skje tidligst om 16 år. Kommentarer

Nordmann tatt i storaksjon mot fildelere

En mann i 40-årene fra Rogaland ble pågrepet i en storaksjon mot ulovlig fildeling i dag. Kommentarer