Dagsavisen.no / Meninger /

Slutt på kapitalismen?

Kapitalismen går ikke under, den reddes.

Er det noen som gleder seg litt over finanskrisen fordi den vil «avsløre» kapitalismen og bringe oss nærmere sosialismen?

Kristin Halvorsen mener finanskrisen gjør at «folk» nå «skjønner hvordan det går når turbokapitalismen får herje fritt», og vil rendyrke andre alternativer. Det blir interessant å høre hvordan disse ser ut. Arne Strand i Dagsavisen sier at «for en troende markedsliberalist må dette være et like stort sjokk som Sovjetunionens sammenbrudd var for en troende kommunist.»

Vi som er tilhengere av kapitalismen bør være ydmyke midt oppe i en alvorlig finanskrise og der både USA og Storbritannia nasjonaliserer store banker. Mye har ikke fungert slik det skulle. Men betyr dette at kapitalismen får et like stort sjokk som kommunismen fikk da Sovjetunionen brøt sammen? Jeg tror det er fullstendig feil:

For det første er regjeringen til Kristin Halvorsen i gang med å redde norsk kapitalisme, ikke avskaffe den. Slående i dagens situasjon er nettopp mangelen på politiske alternativer til markedsøkonomien. Kanskje fordi millioner av mennesker verden over er blitt løftet ut av fattigdom, fått bedre helse og bedre utdanning nettopp i denne epoken der en globalisert markedsøkonomi har vunnet fram i omtrent hele verden. Det er riktig å redde kapitalismen da.

For det andre er det ikke noe ideologisk som skiller tiltakene til Bush i USA, Labour i England og den rødgrønne regjeringen i Norge. Amerikanerne og britene går faktisk lenger i å gripe inn i markedet enn oss. De lar staten kjøpe seg opp i bankene og overta råtne boliglån, og ikke bare de aller sikreste boliglånene, som i Norge. Norge er forbløffende markedsorientert i valg av virkemidler.

For det tredje håper og tror jeg at den selvransakelsen som må komme ikke vil handle om å erstatte globalisering, frihandel og frie kapitalbevegelser med proteksjonisme og planøkonomi. Det har aldri fungert noe sted. Debatten må handle om hvordan vi kan lage bedre internasjonale spilleregler, på kapitalismens premisser, men slik at land ikke ødelegger for hverandre. Kanskje en vitalisert norsk EU-debatt kan bli et resultat av krisen?