Dagsavisen.no / Meninger /

Se, OECD!

Denne uka var den her igjen, UFO-en som er full av sensasjonelle overskrifter.

En gang i året lander OECD på norsk jord, bred og imponerende. Om bord er rapportmakere og et gigantmaskineri som trenger to milliarder kroner i året for å drives. Utenfor løper journalistene løpsk på jakt etter overskrifter. For den årlige rapporten fra OECD som viser «sannheten» om Norges økonomiske tilstand, gir alltid sensasjoner. Denne uken fikk vi blant annet overskriftene «KNUSENDE DOM over skolen», «– Norge sløser bort penger på skole» og «Stryk til norsk skole fra OECD».

Ikke nok med det, OECD slår fast at det trengs en omveltning av det norske velferdssystemet. Nordmenn må jobbe lengre dager, uføre må inn i jobb, og pensjonsutgiftene må ned. Avtalefestet pensjon er en uting, fordi det oppmuntrer oss til å slutte å jobbe tidligere. Og om norsk økonomi generelt: Den blomstrende perioden kan være over, vanskelige utfordringer truer.

Organisation for Economic Co-operation and Development, som altså er OECDs fulle og hele navn, kan briske seg med massiv autoritet. Rapporten den hvert år leverer om Norge, får stor medieoppmerksomhet. Og nordmenn har stor tiltro til internasjonale organer. «Ingen har så ubestridt autoritet som OECD i økonomien og FN i politikken,» har statsviter og maktutreder Øyvind Østerud slått fast. Men den offentlige debatten snevres inn når internasjonale organer får kunstig status som orakler, advarer han.

Advarslene Norge har fått fra OECD de siste 30 årene, har vært temmelig like og upåvirket av at det har gått ganske så bra med Norge, påpeker Østerud. Han vil rive landrapportenes forfattere ned fra pidestallen og mener de ikke har høyere innsikt enn «en hvilken som helst innenlandsk tenketank med samme politisk-økonomiske ideologi».

For OECD er det nemlig ekstremt viktig at ting lønner seg. Rådene fra kjempeorganisasjonen er ikke verdinøytrale. En økonomisk politikk vil alltid ha en bestemt retning, det finnes ikke én medisin som er den rette for alle. OECDs fasit er ladet med dollartegn, effektivisering og privatisering. Organisasjonen har vokst seg stor, feit og amerikanskinspirert. Statsminister Jens Stoltenberg mener bildet som årets rapport tegner av norsk økonomi, rett og slett er galt. Regjeringen vil ikke ta hensyn til OECDs landrapporter, og de har lite å si for norsk politikk. Likevel kommer ikke Jens unna titlene som roper at Norge er på villspor. Og da særlig i skolesakene.

I den siste utdanningsmeldingen fra regjeringen ble OECD referert til 79 ganger og PISA 22 ganger, ifølge en opptelling Bergens Tidende har gjort. Den nyeste PISA-undersøkelsen, også den fra OECD, skapte stor brudulje i fjor høst, da den viste at norske elever ble parkert av en rekke land. Finnene ble trukket fram som stjerneelever, norske utsendinger dro straks til Finland for å lære, og statsråden lovte bot og bedring. OECD infiltrerer norsk skolepolitikk.

Men når OECD anbefaler endringer i skolen, er det særlig for at elevene skal bli produktive arbeidstakere i framtida. OECD-topp Andreas Schleicher har tidligere advart om at mange skolesvake norske elever kan få problemer på arbeidsmarkedet fordi de er dårlige til å lese. Årets landrapport fastslår at regjeringen bør vurdere å legge ned eller slå sammen små og medium store skoler, fordi det lønner seg. Organisasjonen jager ikke bare etter flinke elever, men i stor grad etter kostnadseffektivitet.

Det er bra det kommer UFO-er flygende fra tid til annen som gransker oss utenfra og sammenligner oss med andre land. Men OECDs landrapporter kan ikke brukes rått som sannhetsvitne på alt som er galt og må forandres her til lands. Når makthaveren Stoltenberg sier kritikeren OECD tar feil, er det fort gjort å mistenke ham for å prøve å snike seg unna. Men til tross for at han har makt, kan det hende han har rett. OECDs kriterier for om noe fungerer, er ikke nødvendigvis de samme som vi ønsker å vektlegge i Norge. Følger vi OECDs oppfordringer, når vi deres mål, men det er ikke gitt at det er den retningen vi vil Norge skal gå. Denne UFO-en burde ha fått lette uten å sette særlig synlige spor, for rådene bygger på fremmede tanker.