Dagsavisen.no / Meninger /
Nullskattyteren og troverdigheten
«Når Ola Mæle sier at nullskattytere flest misliker å være nettopp det, så har vi – for å si det forsiktig – vanskelig for å tro ham.»
Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg har tatt et betimelig oppgjør med de såkalte norske rikingene. Sårheten er til å ta og føle på etter at Kolberg har påpekt det vi alle kan se: Det er vulgært når Ola Mæle, en av Norges rikeste menn, som i 2006 betalte to hundre kroner i personlig skatt (!), fra sin «Love revival tour» i St. Tropez finner det betimelig å kaste seg inn i den norske samfunnsdebatten.
Ola Mæle er åpenbart fryktelig skuffet, når han ikke får stående applaus etter å ha framført noen banale, politiske betraktninger fra sommerstedet i Frankrike, som Dagbladet prisverdig har referert fra. Ola Mæle har i stedet oppdaget at politisk debatt krever et minimum av tykkhudethet, og et tilsvarende minimum av innsikt i norsk samfunnsliv. Nullskattyteren mangler åpenbart begge deler. Når det handler om å skape profitt skal vi ikke betvile Mæles evner. Som «samfunnstenker» må han regne med tøff motstand når han vil gi et håndslag til de partiene som motarbeider fellesskapsløsningene.
Det er selvsag t ingen som kan nekte verken Mæle eller andre som tilhører klassen av rike bedriftseiere og nullskattytere å gjøre dette. Men deres troverdighet når de beveger seg ut av de sirkler de vanligvis befinner seg i, er ikke nødvendigvis veldig stor. Hvordan våre fellesskapsløsninger skal utvikles diskuterer vi helst med dem som bidrar i felleskassen. Når Ola Mæle til Dagens Næringsliv sier at nullskattytere flest misliker å være nettopp det, så har vi – for å si det forsiktig – vanskelig for å tro ham.
Temperatu ren i debatten antyder at Martin Kolberg har truffet spikeren på hodet. Dessverre ser vi at enkelte aviser på lederplass angriper Kolberg for å frata Ola Mæle ytringsfriheten. Det er mildt sagt en avsporing. Det er ingen som verken kan eller vil nekte Ola Mæle å snakke offentlig. Å be noen om å tie med sine dumheter har ingen ting å gjøre med å nekte dem retten til den frie ytring.
