Dagsavisen.no / Meninger /

Når pasienter blir varer

Tankegang fra økonomi og næringsliv kan ikke få erstatte medisinsk faglighet.

I 2002 gjennomførte Stoltenberg 1-regjeringen en prestisjetung sykehusreform. Da sykehusreformen ble innført i 2002 skulle den legge til rette for «bedre politisk styring». Det overordnede målet var at «helsetjenestenes innhold skal bli bedre sett fra pasientens ståsted». Dessverre har vi heller fått et system der sykehus har blitt butikk og behandlingstilbudet blir dårligere. Alt for ofte hører vi om millionunderskudd, korridorpasienter, nedbemanninger, stengte sykehusavdelinger og lange behandlingskøer. I den senere tid eksemplifisert med sykehushotellsaken.

Reformen gikk ut på å ta ansvaret for sykehus bort fra fylkeskommunene og erstatte dem med regionale helseforetak. De regionale helseforetakene (HelseSør/Øst, Helse Vest, Helse Nord osv) er eiere av de lokale helseforetakene (sykehusene). Helseforetakene er dermed ikke underlagt folkevalgt styring, men styrt av bedriftsøkonomiske prinsipper. Det settes prislapper på operasjoner og behandlinger av pasienter. De enkle operasjonene er lønnsomme, de kompliserte operasjonene er dyrere.

Tankegang fra økonomi og næringsliv kan ikke få erstatte medisinsk faglighet. Troen på at helsetjenester lett kan telles, veies og måles, og at finansieringen bør styres som i næringslivet generelt sett, er grunnleggende feil. Dagens modell gjør pasienter til varer og medisin til butikk. Hvordan kan vi akseptere en slik situasjon?

Sykehusene må tilbake til de folkevalgtes styring. Den viktigste offentlige tjenesten vi har kan ikke være underlagt bedriftsøkonomiske prinsipper. Oslo AUF krever at de som forvalter en av de viktigste offentlige velferdsgodene også må ha et politisk ansvar og at sykehusreformen må gjennomgås. Vi trenger et system som sikrer en demokratisk styring av sykehusene, der de folkevalgte må stå til ansvar for folket og hvor man ikke legger budsjettbalansen til grunn for styring av sykehusene. .