Dagsavisen.no / Meninger /

Lekser til besvær

Vi trenger en debatt om selve legitimeringen av og hensikten med lekser, skriver universitetslektor Rita Gjørven.

Et god elev på grunnskolens barnetrinn skal være så god å utføre disse leksene, enten på SFO, der tilværelsen frister med spennende sosiale aktiviteter sammen med venner, eller med en gang man kommer hjem etter en lang skoledag og helst vil være i fysisk aktivitet og drive med hobbyene sine. Men ikke fall for fristelsen, barn! For hvis du utsetter leksene til kvelden, etter leken og treningen, kan det gå det deg ille. Du blir for trett, du forstår ikke oppgavene, får ikke leksene til, blir hysterisk og sint, krangler med foreldrene og gir til slutt opp hele lekseskitten, eller du blir sittende for lenge utover kvelden. Og neste dag er det skole igjen, og du er trett, eller du får kjeft av læreren hvis du ikke har gjort lekser. Moralen er klar. Lekser er en plikt som kommer foran alt!

La oss se litt på leksene til en 6.-klassing vi kjenner. De består stort sett av å lese i læreboka og gjøre oppgaver. Den samme tralten; lese, gjøre oppgaver, gjøre oppgaver, lese, i de aller fleste fag. Dessverre har leksene begynt å spille en negativ rolle i 6.-klassingens liv. Ennå er hun glad i skolen og liker læreren sin. Men, som hun sier: «Vi kan godt ha lekser, men det kan vel være noe annet enn det man gjør på skolen. Noe vi lærer av!»

Stort bedre er det ikke for 2.-klassingen. Leksene er blitt en kilde til stadig krangel med foreldrene og påfølgende trusler: Hvis du ikke gjør leksene, får du ikke&! Leksestresset begynner å bygge seg opp hos 2.-klassingen også. Og skolen som er det morsomste og beste i verden! Og han som elsker å lære!

Vi trenger en debatt om selve legitimeringen av og hensikten med lekser. Forskere har funnet ut at kvaliteten på læring ikke blir bedre av at elevene har lekser (Aften 16.11.07). I artikkelen refereres det til 300 forskningsprosjekter samlet i en bok med tittelen «The homework myth- why our kids get too much of a bad thing.» Alle forskningsprosjektene konkluderer med at hjemmelekser verken gir dyktigere barn eller bedre karakter. Mest entydig er undersøkelsene når det gjelder småskolen. Tiden som går til lekselesing kunne vært brukt på mer meningsfulle aktiviteter, og utallige konflikter mellom barn og foreldre kunne vært unngått, hevder redaktøren av boken.

Hvorfor tviholder skolen da på lekser på barnetrinnet når foreldre og barn opplever dem som en stadig kilde til konflikter? Hvis vi ønsker en skole der elevene skal lære, er det lærestoffet, arbeidsmåtene og lærerens undervisning vi må fokusere på. Skolen har som overordnet mål å gi tilpasset undervisning, dvs. at hvert barn skal få muligheter til å lære optimalt. Den undervisningen må profesjonelle lærere og fagpersoner sørge for. Selvfølgelig må noe av læringsarbeidet kunne legges til etter skoletid (for eksempel utenatlæring og større oppgaver som gis over tid), men det er i skoletiden elevene må få undervisning og veiledning av kompetente fagpersoner. I dag sliter mange foreldre med å gi den faglige hjelp mange barn trenger for å klare leksene hjemme.

I skolen skal elevene få mulighet til å bli kunnskapsrike, selvstendige, reflekterte og ansvarsbevisste mennesker. En lekseplan bidrar nødvendigvis ikke til optimal læring for den enkelte elev eller til selvinnsikt og selvstendighet, men kan tvert imot bidra til at barna ikke lærer å stille spørsmål til hvorfor de gjør ting eller om de kan gjøres på en annen og bedre måte. At elevene kan bestemme når i løpet av ukeplanen de vil gjøre leksene, betyr ikke at de blir selvstendige, men kan tvert imot føre til at de mister oversikt og motivasjon.

Skolen er en institusjon med lange tradisjoner og mange ritualer. Noen ritualer fungerer godt, andre har utspilt sin rolle eller bør få en nytt innhold. Lekseritualet slik det fungerer på barnetrinnet i dag, er modent for endring. Det er verdt å merke seg at Finland som gjør det så bra i internasjonale kunnskapstester, har lite lekser og lite langtidsplanlegging av undervisning.