Dagsavisen.no / Meninger /
Krig på ubestemt tid
Fortsatt er det ingen på Stortinget som tør å si at Norge er i krig. Gårsdagens Afghanistan-debatt minnet mer om en bistandsdebatt enn en krigsdebatt.
Meninger
Arne Strand
Arne Strand er sjefredaktør i Dagsavisen
Mandag så jeg Tom Hanks som kongressmannen Charlie Wilson i filmen «Charlie Wilson's War». I går hørte jeg utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stortinget. Man kan knapt finne to mer forskjellige politikertyper. Likevel deler de samme visjon: Afghanistan skal vinnes for demokratiet med krig og sivil gjenoppbygging.
Charlie Wilson fikk kongressen med på å bevilge titalls millioner av dollar til afghanske mujahedin i motstandskampen mot Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan på 1980-tallet. Dollarene ble brukt til å utstyre mujahedin med moderne våpen. Dollarstrømmen tørket inn da Sovjet trakk seg ut i 1989. Kongressen trakk på skuldrene av Charlie Wilsons bønn om penger til å bygge skoler og sykehus for å få landet på fote. Dermed falt regimet sammen og Taliban kunne ta over.
Jeg tenkte på Charlie Wilsons siste replikk i filmen da jeg hørte Gahr Støre i Stortinget i går: «Disse tingene skjedde. De var utrolige, og forandret verden. Og så føkket vi opp sluttresultatet.»
Utenriksministerener fast bestemt på ikke å «føkke» opp sluttresultatet. Norge vil derfor øke den sivile innsatsen for å gjenoppbygge landet. Vårt sivile engasjementet blir i år like stort som det militære. Det er riktig tenkt. Det var også slik Charlie Wilson tenkte, men som han ikke fikk kongressen med på.
En ren militær seier er ikke mulig. Opp gjennom historien har det vært gjort mange mislykkede forsøk på å ta den militære kontrollen over Afghanistan. Mektige krigsherrer som Aleksander den store og Djengis Kahn og land som Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen har alle i tur og orden måttet gi opp okkupasjonen av landet. Kanskje kan man lykkes bedre med en kombinasjon av militær og sivil innsats, men noen garanti for det har vi ikke.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre kan ikke love snarlig tilbaketrekking av norske soldater. Tvert imot. Vi må være innstilt på at norske soldater kan bli Afghanistan i svært mange år – eller på ubestemt tid, som utenriksministeren sa.
Det har ikke gått bra med den NATO-ledede ISAF-styrken i Afghanistan, som Norge er en del av. Krigføringen har styrket Taliban, som rekrutterer stadig nye medlemmer fra en frustrert befolkning. Dette er en side ved krigsoperasjonen som verken utenriksministeren eller stortingsrepresentantene vil snakke om. Stortingspolitikerne tør ikke engang ta ordet krig i sin munn når de diskuterer det største militære engasjementet Norge har deltatt i siden den annen verdenskrig. I går konsentrerte både utenriksministeren og Stortinget seg så sterkt om den sivile innsatsen i Afghanistan at debatten minnet mest om en bistandsdiskusjon.
Debatten viste Stortinget på sitt verste. Frps og Høyres klamme omfavnelse av utenriksministeren og de usaklige sparkene til SV fordi partiet stiller kritiske spørsmål om krigen, var pinlig. Det er et demokratisk problem at det ikke finnes en utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitisk opposisjon. Stortinget har ikke hatt en så servil opposisjon siden utenriksminister Hallvard Langes velmaktsdager på 1950-tallet. Kanskje er det enda verre nå. På Hallvard Langes tid slapp man av og til ut en enslig svale for å vise at det var høyt under taket.
Jeg mener ikke å kritisere utenriksministeren for at han holder en redegjørelse som hele Stortinget mener er strålende. Men opposisjonens jobb er tross alt å opponere.
Kanskje blir det mer futt i opposisjonen når den tidlig i dag blir informert om UDs arbeid med å klarlegge hva som gikk galt i forbindelse med utenriksministerens besøk i Kabul for tre uker siden. Utenriksministeren må blant annet svare på påstander om uenighet mellom Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet om sikkerhetsopplegget og hvordan det kunne skje at UD feilinformerte pårørende og offentligheten om tilstanden til de hardt sårede.
Da UD ble gransket for håndteringen av tsunamien, ble daværende utenriksminister Jan Petersen utsatt for hard kritikk. Det samme vil ikke skje med utenriksminister Gahr Støre. En ripe i lakken vil han nok likevel få etter dagens møte med opposisjonen.
6
