Dagsavisen.no / Meninger /
Grønn tvang nå
Likestilling er ikke alltid gøy for damer. Det er heller ikke vitsen. Det er
ikke bare i klimapolitikken vi trenger litt grønn tvang.
Kaia Storvik journalist i politisk redaksjon
Hvis du spør folk hvorfor de er mot at kvinner også ska ha verneplikt, svarer de for det meste tre ting:
1. Kvinner føder barn
2. Jeg er mot verneplikt
3. Det fungerer greit sånn som det er nå
Feminister som er mot kvinnelig verneplikt, sier at de er prinsipielt for det, men de er mot det allikevel fordi kvinner har det så grusomt vanskelig. Så ramser de opp absolutt alle eksempler på urettferdige kjønnsforskjeller i det norske samfunnet de kan komme på, før de ser på deg med et litt flaut smil. Og så kommer det: Jeg vil ikke i militæret. Vil ikke, vil ikke, vil ikke!
Men tilbake til de vanligste argumentene. Det er helt sant at kvinner føder barn. Det er mindre åpenbart hva det har med å være i militæret å gjøre. Akkurat det med å føde tar ikke så veldig lang tid, selv om det ofte føles sånn. Og stort sett får ikke norske kvinner barna sine i den perioden av livet der det ville vært aktuelt å avtjene verneplikt. Kvinner i Norge får i snitt sitt første barn etter at de har fylt 28 år. Verneplikten avtjenes tidlig i 20-årene.
Det som tar tid for kvinner, og holder dem borte fra yrkeslivet, er ikke føding, det er barnepass etterpå. Fedrekvoten av fødselspermisjonen er bare 6 uker, mens mor har rett til nesten 12 måneders fri. Man kan dele, men oftest tar mor en veldig stor andel av permisjonstiden. Det at kvinner er så lenge borte fra arbeidslivet fører til at de tjener mindre enn menn, og forbigås på karrierestigen. Men utviklingen på dette området går bare en vei. I Norge kommer menn til å bli pålagt å ta en langt større andel av permisjonen og ansvaret for de aller minste. Det er bra for barna og bra for kvinner. For menn er det flott å bli bedre kjent med egne barn, men i arbeidslivet vil det føre til at de mister et konkurransefortrinn. Vil man ha likestilling i barnepassingen, mister man et viktig argument for at kvinner skal slippe verneplikten. Sånn er det bare.
Noen mener man bør vente med å innføre militærtvang for det svake kjønn til fødselspermisjonen er perfekt fordelt. Men det vil bare bety at vi må vente lenger på begge deler. Verneplikt for kvinner vil være et tungt argument for en bedre, mer rettferdig permisjonsdeling. Dersom man påtar seg en krevende og slitsom oppgave på ett område, kan kvinner kreve desto mer på andre arenaer.
Å avtjene førstegangstjeneste, er uansett ikke det samme som å være hjemmeværende. Militæret er et sted man får ny kompetanse, har mulighet til å utdanne seg og gjøre karriere. Det er de færreste hjem. I arbeidslivet har derfor en tur i militæret en helt annen effekt enn noen år hjemme med barn.
Dessuten er det faktisk ikke alle kvinner som føder barn. Hvis det virkelig var det med fødingen som sto i veien for at kvinner skal ha verneplikt, burde man sjekke hvem som kan og hvem som ikke kan føde. Og så fikk de som ikke kan ta seg et år i kongens klær.
Mange mener at verneplikt i seg selv er en dårlig modell, og vil heller ha en profesjonell vervehær. I fjor fullførte bare 7.833 av de over 21.000 tjenestedyktige unge mennene som var inne til sesjon sin førstegangstjeneste. Det er bare en tredel. Hvis kvinner også blir innkalt, vil en enda mindre andel faktisk avtjene verneplikten. Men det er lite som tyder på at verneplikten i Norge vil avvikles i overskuelig framtid.
De som mener det fungerer godt slik som det er i dag, tar rett og slett feil. Forsvaret er en helt spesiell organisasjon, med helt spesielle oppgaver og fullmakter. Forsvarssjef Sverre Diesen er en ivrig tilhenger av kvinnelig verneplikt. Ikke av prinsipp, men fordi han vil ha et så bredt utvalg som mulig å velge sine folk fra. Han sier at kvinners fritak historisk har vært begrunnet delvis med fysiske begrensninger og delvis fordi man har ment at kvinner skulle skjermes for krigens brutalitet. Ingen av de argumentene er særlig aktuelle i dag. Norges andre forsvarstopp, forsvarsminister Anne-Grethe Strøm Erichsen har ikke gått offentlig ut og sagt det, men det er en dårlig bevart hemmelighet at hun er enig med forsvarssjefen.
Forsvaret har i dag full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn. Norge er ett av få land i den vestlige verden som tillater kvinner i alle former for stridende tjeneste. Kvinner står fritt til å gå inn i Forsvaret hvis de vil. Men fordi verneplikten er som den er, er Forsvaret en organisasjon tilpasset menn. Tidligere i år kom en undersøkelse som viste at fire av ti kvinner i Forsvaret har vært utsatt for seksuell trakassering i tjenesten. Kvinnelig verneplikt vil tvinge Forsvaret til å bli en organisasjon som ikke bare vil ha kvinner, men der kvinner legger premisser og har makt. I dag er kvinneandelen i Forsvaret på lusne 6-7 prosent. Det er for lite.
Det er ikke vanskelig å forstå at mange kvinner synes det virker slitsomt å dra i militæret. Det synes mange menn også. Men det betyr ikke at kvinner bør få slippe. Som dem sier i det største regjeringspartiet: Gjør din plikt. Krev din rett. Det er på tide.
