Dagsavisen.no / Meninger /

Historisk kirkevedtak

B-stempelet som homofile i Kirken har måttet leve med, er fjernet.

For første gang har Den norske kirke likestilt homofile og heterofile. Å leve i homofilt samliv er ikke til hinder for å jobbe som prest. Vedtaket på Kirkemøtet i Øyer i går er derfor en viktig milepæl i kampen for like rettigheter for alle, også i Kirken. B-stempelet som homofile i Kirken har måttet leve med, er fjernet.

Det er også gledelig at det var et såpass klart flertall som står bak vedtaket som opphever det ti år gamle, bastante nei til homofile i vigslede stillinger i Kirken. 50 av 84 delegater stemte for en ordlyd som sier at det både skal være lov å ansette homofile, og lov å nekte homofile vigslede stillinger.

Kirkemøtet har dermed i første omgang flyttet kampen for homofiles rettigheter i Kirken ned på det lokale plan. I bispedømmer der skepsisen til homofile er stor, vil det neppe bli store endringer med det første. I liberale bispedømmer som Hamar og Oslo, kan man med større sikkerhet enn før fastslå at linjen som ble lagt under «opprørsbiskopene» Gunnar Stålsett og Rosemarie Köhn, ikke vil bli reversert.

Noen bispedømmer har valgt å være lojale til Kirkemøtets tidligere vedtak, men har signalisert at de vil åpne for homofile prester når de to synene nå er likestilt. Når vi samtidig vet at det er stor mangel på prester i Den norske kirke, innebærer det at mulighetene for å få prestejobb for homofile teologer med ett er blitt dramatisk bedret.

Samtidig er det viktig å understreke at Kirken ikke bør slå seg til ro med dette. Å leve med to syn er krevende, og over tid umulig. En og samme organisasjon kan bare ha én praksis for ansettelser. Dessuten kan ikke grunnleggende forhold som ikke-diskriminering forvaltes etter geografiske skillelinjer.

Her er vi sikre på at tiden jobber for full likestilling. Derfor er gårsdagens vedtak et viktig og helt avgjørende skritt på rett vei. Men Kirken er ikke i mål.