Dagsavisen.no / Meninger /

En ubrukelig plastskive

Denne uka har ett av verdens største rockband gjort både musikken og miljøet en stor tjeneste: Radiohead gir ut ny CD uten CD.

Det har vært ei god musikkuke. Jeg har nemlig funnet en ny og vidunderlig artist. I lange perioder av grå kjedsomhet i ørkesløse platebunker mister man nesten troen på at det skal skje igjen. Men der var hun plutselig, med en låt som satte seg fast i hodet mitt første gang jeg hørte den på MySpace-siden hennes. Etterpå lastet jeg den ned, gratis og lovlig, slik at jeg nå har sangen på iPod-en min mens jeg går lykkelig rundt i byen. Denne uka kom debutalbumet hennes, dermed gikk jeg spent på platebutikken for å kjøpe det, siden plata sto oppført på butikkens nettsider. Men plata fantes ikke i hyllene – og nå snakker vi altså om Norges største platebutikk, Platekompaniet på Oslo City. De solgte den nemlig bare på postordre, siden nettbutikken har større lager. Platejakten min er et klassisk eksempel på hvor tungvint CD-platen er blitt som distribusjonsmedium for ny musikk. Nå hindrer den nye artister i å nå fram, like mye som den hjelper.

Denne uka kom ett av verdens største rockband med en overraskende nyhet: Radiohead vil gi ut sin nye plate «In Rainbows» som nedlastfil, og man kan selv velge hvor mye man vil betale. Jeg har bestilt mitt eksemplar og gjort som Folk & Røvere-Ulf fortalte om i Dagsavisen: Vi har begge prissatt plata til åtte pund, en pence over vanlig utsalgspris på iTunes – fordi vi er skikkelige folk som liker å betale for oss, og fordi vi foretrekker runde tall. Plata leveres digitalt i min innboks på utgivelsesdagen onsdag 10. oktober. Dette er et radikalt initiativ fra et band på dette nivået. Mindre artister med spredt publikum har lenge foretrukket nettet som distribusjonskanal, men Radiohead er blant verdens største og mest innflytelsesrike artister. De selger flere millioner av hvert album, og en ny Radiohead-plate ville vært en av høstens store musikkbegivenheter uansett salgsmåte. At de gjør dette, skyldes at de nå, etter seks albumutgivelser, har fullført sin kontrakt med plateselskapet EMI. Den ble inngått en gang i moderne musikks steinalder, rundt 1991, da artister flest fortsatt måtte stå i et arbeidstakerforhold til multinasjonale plateselskaper for å kunne få spilt inn og gitt ut musikken sin. I mellomtiden har CD-platas glansalder kommet og gått. Det aller meste av musikk selges fortsatt på CD-plater, men kurvene for CD-salget peker bare en vei, og det er nedover. Tidligere i år gikk en av verdens største platebutikkjeder konkurs, Tower Records. Mens salget av musikkfiler fra nettbutikker som iTunes øker raskt. I september satte rapperen Kanye West rekord i digitalt albumsalg: I USA solgte han 133.000 digitale eksemplarer av sitt nye album «Graduation» på ei uke, av 957.000 totalt.

For artister flest vil det kunne virke frigjørende å slippe å forholde seg til CD-formatet. De fleste tjener ikke penger på CD-salg uansett. Og artistene som er tilknyttet multinasjonale plateselskaper har oftest en platekontrakt som favoriserer selskapet. De tunge økonomiske vilkårene for norske plateartister ble dokumentert i en rapport fra Norsk Kulturråd allerede i 2002, før platebransjen begynte å gi fildeling skylden for alt som er galt. Ett av Norges mest populære band Kaizers Orchestra solgte rundt 60.000 av sin siste CD «Maestro», et svært godt resultat i dagens marked. Likevel tjente Kaizers Orchestra praktisk talt ingenting på plateutgivelsen. Hva er da vitsen med å gi ut CD, når inntektene fra salget går til å finansiere driften av et multinasjonalt plateselskap? For artistene er det billigere å distribuere musikk på nettet, og profittmarginen er større, når de fordyrende mellomleddene blir borte.

"Å være miljøbevisst er ikke bare blitt populært, det er også blitt helt nødvendig. Å bruke opp CO2 på å flytte plastplater innpakket i plast jorda rundt virker stadig mer meningsløst når musikken inni kan sendes elektronisk. Det grønne aspektet ved den digitale revolusjonen er nok også en av grunnene til Radioheads radikale valg – de er et band som alltid har tatt verden på sine skuldre, og blant de få som har reflektert offentlig rundt rockbransjen og miljøproblematikk.

I mellomtiden blir kontorpulten min stadig vanskeligere å finne under den stadig voksende haugen av CD-er jeg ikke har bedt om. De kommer tilsendt i boblekonvolutter som daglig fyller en hel søppelkasse. Jeg kommer ikke til å sørge når CD-platene og søppelet de kommer innpakket i forsvinner. Ingenting tyder på at musikken vil forstumme av den grunn.

Og hvem som er den nye favorittartisten min? Det kan dere forhåpentligvis lese mer om i Nye Takter på tirsdag. Plata skal nemlig være på vei i posten.