Dagsavisen.no / Meninger /

For folk flest

Jakten på Frp-koden har foreløpig gitt ett synlig utslag: Selvplaging på venstresiden.

« Ny politikk for Oslo-velferden – mot privatisering! Fjern H/Frp-byrådet!». Banneret var langt; det strakte seg nesten over hele balkongen som troner over Youngstorgets kortside. Hovedparolen for maidagsfeiringen i Oslo går rett i strupen på høyresiden og Frp: Partiet er en trussel mot velferdssamfunnet slik vi kjenner det, og som arbeiderbevegelsen har stått i første rekke for å bygge opp, utvide og forsvare.

At alle som setter velferdsstaten høyt burde sky Frp som pesten, er noe av en besvergelse innen sosialdemokratiet. Problemet er at velgerne ikke ser det på samme måten. Det er blant påstandene i boka «Folkepartiet?», en artikkelsamling med Håvard Nilsen og Chr. Anton Smedshaug som redaktører. Boka er et produkt av tankesmia «Norge 2015», ideologisk plassert på venstresiden, fysisk plassert på LOs konferansesenter Sørmarka.

Velferdsskremslene preller av frafalne Arbeiderparti-velgere, og virker bare gammeldagse og irrelevante for første- og andregangsvelgere; en tredjedel av velgerne mellom 18 og 24 år stemte Frp i 2005, langt flere enn i befolkningen totalt.

I 2009 vil Frp møte velgerne med løfter om både skattelette og mer velferd, skriver Smedshaug. Regnestykket går ikke opp og er uansvarlig, hevder finanspolitikere fra SV til Høyre.

La oss se på tallene: I sitt alternative budsjett for 2007 gir Frp både skattelette og mer til sykehus og veier, for å nevne noe. Det finansieres ved å bruke 23 milliarder flere oljekroner enn regjeringen. Det tilsvarer 5,35 prosent av oljepengene vi har på bok. De andre partiene holder seg til handlingsregelen, som setter et tak på fire prosent. Er 5,35 et halsbrekkende tall? Nei, mener Statistisk sentralbyrå, dersom man tar hensyn til at Frp samtidig vil kutte i overføringene til landbruket og lage et eget utenlandsbudsjett. Renta og ledigheten kan stige noe, men noe økonomisk ragnarok blir det neppe med Frps politikk, viser SSB.

Norges Bank har dessuten økt renta åtte ganger etter at de rødgrønne overtok. Og ledigheten? Finansminister Kristin Halvorsen sier jo selv at Norges egentlige problem er mangel på arbeidskraft. Økonomiargumentet biter ikke.

«Folkepartiet?» lanseres i morgen, men debatten om venstresidens forhold til Frp-fenomenet er allerede i full gang. Det sørger Magnus Marsdals «Frp-koden» for, med refs av venstresidens politiske elite, fjernt fra vanlige folks hverdag. Forfatteren er blitt kjendis. På Youngstorget i går sto en festpyntet Marsdal i hjørnet mot Folkets Hus, som en rød Bør Børson med et campingbord fullt av bøker. Han måtte til og med skrive autografer. Boktittelen har han lånt fra Ap-sekretær Martin Kolberg, som i halvannet år har vært på jakt etter hemmeligheten bak Frps suksess. Til nå har resultatet av jakten stort sett vært selvplaging på venstresiden, med Marsdals bok som et – i alle fall retorisk – høydepunkt.

Også «Folkepartiet?» er preget av at det er lettere å forklare tingenes tilstand enn det er å peke på en klar, framtidsrettet strategi. Men her er også forsøk på å rette blikket framover. Ett råd går som en rød tråd gjennom boka: Venstresiden må lære av Frps suksess. Ikke ved å love mer til alt og alle, men ved å ruste opp partiorganisasjonene og målrette de politiske budskapene til enkeltgrupper. Partiene må som Frp knytte tettere bånd mellom seg og ulike organisasjoner, pressgrupper og fagmiljøer, og ikke minst være synlige og tilgjengelige for velgerne på lokalplan.

Kanskje er noe i ferd med å skje. Regjeringspartiene har fått drahjelp av omstendighetene, som det heter. Vårens store sak, klimadebatten, skader Frp. Partiet sliter med troverdigheten når velgerne krever en visjonær og konkret miljøpolitikk. Plutselig sier folk flest seg villige til å bidra for å redde kloden, selv om det skulle bety at flybilletter, bilhold og strømmen blir dyrere. Partiet faller på flere målinger nå.

Samtidig står Ap mer samlet enn på mange år. I SV har Kristin Halvorsen skapt ro i rekkene, flere og flere i SV skjønner at det virker mot sin hensikt å framstå som den ivrigste opposisjonen til sin egen regjering, og partier stiger på målingene igjen.

Klimakrisen blåser ikke bort utfordringen fra Frp. Men den viser hvordan fokus på konkrete saker kan bidra til å avdekke viktige forskjeller mellom partiene.