Dagsavisen.no / Meninger /

Ikke riktig vel forvart

– Dette er et anslag mot samfunnet mot rettsstaten raste leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen i en spontan kommentar til dommen. Bare Metkel Negassie Betew ble idømt forvaring. Aktoratet ønsket forvaring også for David Toska Kjell Alrich Schumann og Ridvan Halimi.

Dommerne ga dem fengselsstraff i stedet. Det gjorde Gulating rett i. Forvaring ble innført i 2002 og er en nokså ny straffemetode i Norge. Forvaringsstraff skal bare gis hvis vanlig fengselsstraff ikke ansees tilstrekkelig for å verne samfunnet. Det betyr at man dømmer folk til forvaring ikke basert på handlinger de allerede har begått men på grunn av handlinger man tror de skal begå i framtiden. Det er selvsagt ikke uproblematisk.

Det er utrolig vanskelig å forutsi farlighet. Det er så godt som umulig å vite hvordan folk kommer til å oppføre seg i framtiden og særlig langt inn i framtiden. Derfor er spesialister på forvaring skjønt enige om at straffemetoden først og fremst egner seg for kortere dommer. Det står da også i loven. Det kan selvsagt virke rart at Schumann slipper forvaring fordi han kommer til å være gammel når han er ferdig med straffen og at Toska slipper fordi han er blitt kjendis. Men den eneste grunnen til at man kan idømmes forvaring er at det er stor sjanse for at man begår farlige handlinger i framtiden. Og da må man legge vekt på alt som taler imot en slik gjentakelse. Det er slik loven er og det er rettens plikt å følge loven.

Aktoratet la ned påstand om 21 års forvaring for Toska og Schumann. Det hersker ingen tvil om at begge disse personene er det man kan kalle hardbarkede kriminelle og de har innrømmet både NOKAS-ranet og annen kriminalitet. Men det er heller ingen tvil om at aktoratets krav om så lange straffer ikke er i tråd med intensjonen bak forvaringsinstituttet og det er også alt for strengt i forhold til gjeldende norsk rettspraksis i lignende saker. Et av svært få eksempler på personer som har blitt idømt 21-års forvaring er den ene tiltalte i Baneheia-saken Viggo Kristiansen. Det er selvsagt vanskelig å sammenligne kriminalitet særlig når menneskeliv har gått tapt. Men jeg tror de fleste vil være enige i at en mann som lokker til seg to småjenter på badetur truer dem til å kle av seg voldtar og dreper dem for under rettssaken å nekte enhver befatning med saken og flire når han får lest opp dommen er farligere for samfunnet enn de NOKAS-tiltalte. Tross alt.

De som raser over det de mener er korte dommer i NOKAS-saken bør kanskje ta litt betenkningstid. Hovedmennene i NOKAS-ranet har fått fengselsstraffer på mellom 11 og 15 år. I Norge er det lange straffer på nivå med det som ofte gis for forsettlig drap. Lagretten har på ingen måte tatt lett på de handlingene som er begått. Og det er ikke aktoratets jobb å kreve høyest mulig straff i alle saker. Det skaper et feil bilde blant folk flest om hva som faktisk er rimelige straffer og forakt for hele rettssystemet når aktoratet ikke vinner fram. Det bør påtalemyndigheten legge seg på minne etter NOKAS-saken.

I teorien kan dessuten de som får forvaringsstraffer slippe ut raskere enn de som får fengselsstraffer for forvaringsdommer har stort sett en minstetid som er langt lavere enn lengstestraffen. En forvaringsdom er dermed ikke noen garanti for at folk blir sittende inne veldig lenge slik media innimellom gir inntrykk av. Betew den eneste NOKAS-raneren som ble idømt forvaring fikk en lengstestraff på 12 år. Men minimumsstraffen var bare 8 år. Dersom han skikker seg kan retten bestemme at han skal slippe ut etter at han har sonet sin minimumsstraff. Dermed kan han slippe ut før de som ble idømt lange fengselsstraffer.

Han kan selvsagt også bli sittende bak murene evig lenge. Forvaring kan i teorien bli til ekte livsvarig. Det gjør at man skal være uhyre forsiktig med å idømme forvaring. For er det rettferdig at Betew i teorien kan ende med å sone for eksempel 40 år for NOKAS-ranet mens for eksempel Schuman som løsnet dødsskuddene kan ende med å tilbringe 9 år bak murene? Nå har riktignok Schumann tilstått i motsetning til Betew og det må altså sistnevnte betale for. Men hvor mye? Loven skal være lik for alle også for lovbrytere.

La meg understreke at det ikke er slik at jeg anser NOKAS-dommene som rettferdige. I drapssaker finnes det ikke rettferdige dommer. Arne Sigve Klungland er død og familien hans kan aldri få tilbake det de har mistet. Men det hadde de heller ikke fått hvis Norge hadde hatt langt strengere straffer eller for eksempel dødsstraff. En rettsstat kan ikke straffe rettferdig den kan bare gi en passende straff og sørge for at loven er lik for alle. Og familien til Klungland har i det minste fått vite hva som faktisk skjedde da deres far og ektemann mistet livet. Det er sikkert en fattig trøst. Men i en rettsstat og et demokrati er det den eneste de kan få.

Mye tyder på at straffenivået i NOKAS-saken vil bli prøvet for Høyesterett. Hvis de vil høyne straffenivået er det å håpe på at de gir ranerne høyere fengselsstraffer ikke forvaring. Tidsubestemt straff er noe et demokrati bør benytte seg av så lite som overhodet mulig.

Kaia Storvik er journalist i økonomiredaksjonen