Raftohuset arrangerte i Bergen 9.-11. mai en konferanse om framtidsutsiktene til Nord-Korea. Et av temaene som ble diskutert var sportsdiplomatiets rolle og muligheten for at sport kan forene Nord- og Sør-Korea.

Det foreligger lite forskning på området sportsdiplomati og det er vanskelig å vite om sportsdiplomati faktisk bidrar til at fiender forenes eller om økt sportslig utveksling mellom fiender er resultatet av allerede eksisterende tøvær. Ping-pong-diplomatiet mellom USA og Kina i 1971 – fulgt opp av basketballdiplomatiet året etter – var et resultat av en allerede eksisterende tøværsperiode mellom de to stormaktene.

Cricketdiplomatiet mellom India og Pakistan svinger i takt med det politiske humøret hos de to fiendene. Forsøk på baseballdiplomati mellom USA og Cuba i 1975 var en non-starter på grunn av det anstrengte forholdet mellom de to statene.

Det finnes få eksempler på sportsdiplomati som «trosser» anstrengte politiske relasjoner. Ett eksempel er likevel friidrettsdiplomatiet mellom USA og Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet.

I 1958 startet USA og Sovjetunionen årlige friidrettsmesterskap til tross for et anstrengt forhold mellom de to supermaktene. Mesterskapene overlevde Cuba-krisen i 1961 men fikk et midlertidig opphør mellom 1966 og 1969 fordi Sovjetunionen ville markere sin motstand mot USAs krigføring i Vietnam. Friidrettskonkurransene fungerte også som ramme for politiske samtaler mellom de to supermaktene.

Mye tyder på at sportsdiplomatiet mellom Nord- og Sør-Korea svinger i takt med de rådende politiske forholdene mellom de to fiendene. Uansett om sportsdiplomati er et middel for å oppnå fred mellom fiender eller er et resultat av politisk tøvær er det mye som tyder på at Nord- og Sør-Korea om noen år kan stille med et forent fotballag. Spørsmålet er om vellykket sportsdiplomati mellom de to statene vil føre til at samlingsprosessen drives framover.

Et eventuelt forent koreansk landslag i fotball vil være et resultat av mange års kamp for å forene de to landene på sportsarenaen. Det første forsøket på felleskoreansk sportsutveksling ble gjort i 1963 etter initiativ fra IOC. IOC ønsket at Nord- og Sør-Korea skulle delta med én tropp i forbindelse med OL i Tokyo i 1964. Selv om nordkoreanske og sørkoreanske myndigheter først ble enige om å gå under samme flagg og navn og at folkemelodien «Arirang» skulle tjene som nasjonalsang rant tiltaket ut i sanden. Forsøkene på å få Nord-Korea til å være medarrangør under OL i Seoul i 1988 mislyktes også noe som førte til at Nord-Korea boikottet lekene.

Først etter avslutningen av den kalde krigen ble det gjort framskritt i sportsdiplomatiet mellom Nord- og Sør-Korea. I 1990 ble de to landene enige om å sende en felles heiagjeng til Asia-lekene i Beijing og senere på året ble det arrangert foreningskamper i fotball i Seoul og Pyongyang. Begivenhetene i 1990 var de første sportsutvekslingene mellom de to koreanske statene siden Korea-krigen. Dette ble fulgt opp av et forent lag i VM i bordtennis i Beijing (kvinnelaget slo Kina!) og et forent lag til junior-VM i fotball i Portugal i 1991.

Som resultat av Sør-Koreas «solskinnspolitikk» og de påfølgende toppmøtene mellom Nord- og Sør-Korea om tettere tilknytning på flere samfunnsområder har sportssamarbeidet for alvor tatt fart. Som et ledd i «solskinnspolitikken» inviterte Sør-Korea nordkoreanere til å delta på det sørkoreanske laget under fotball-VM i Sør-Korea og Japan i 2002 og Nord-Korea fikk tilbud om å arrangere enkelte VM-kamper. Selv om Nord-Korea ikke tok imot tilbudet og heller ikke viste noen av Sør-Koreas kamper på TV var det positivt at Kim Jong Il etter hvert sendte et gratulasjonstelegram til Kim Dae-jung for den overraskende 4. plassen til Sør-Korea.

Et annet eksempel på at ting er i endring er at Nord- og Sør-Korea marsjerte i like uniformer og under felles flagg på åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i Sydney i 2000 og i Athen 2004. Og under OL i Torino i år ble nordkoreanske og sørkoreanske myndigheter enige om å stille med et forent lag i årets Asia-leker i Qatar. Det vil være et sterkt signal om hva som vil skje i Beijing-OL i 2008.

To ganger har lag fra den koreanske halvøy sjokkert verden under fotball-VM. I 1966 slo Nord-Korea Italia 1-0 – «det største sjokket i fotballhistorien» – og gikk dermed videre til kvartfinalen der de tapte 5-3 for Portugal – etter å ha ledet 3-0. I 2002 slo Sør-Korea Spania Italia og Portugal og endte til slutt på en overraskende 4. plass. Det vil ikke være noe sjokk om Sør-Korea slår Norge i fotball i kveld. Bli heller ikke sjokkert hvis Korea stiller som ett lag i neste VM-kvalifisering. Kanskje det er det som skal til for å nå VM-finalen? Og kanskje det er det som skal til for å forene de to statene?


– Barnearbeid bak
all norsk sjokolade

Norske sjokoladeprodusenter innrømmer at barnearbeid er en forutsetning for all norsk sjokoladeproduksjon. Diskuter: Norske Sjokoladefabrikkers Forening mener norske sjokoladeprodusenter gir viktige bidrag til arbeidet mot de verste typene barnearbeid i Vest-Afrika. Kommentarer 6

Kan redde USAs fagforeninger

Elpidio Sanchez (46) og millioner av andre immigranter fra Latin-Amerika kan være redningen for svake amerikanske fagforeninger. – Vi redder dem, og de redder oss, sier Sanchez. Kommentarer

Norge spiller bronsekamp

Skuffede norske spillere etter at  finaledrømmen i paralympics røk. Norge var uten sjanser mot USA i semifinalen i kjelkehockey i paralympics og møter Canada i kamp om bronsen. Kommentarer

Northug hjelper Sverige

Petter Northug skal hjelpe svenskene med å få ski-VM til Falun. Kommentarer

Fulham snudde og vant

Fulham snudde 1-3 til avansement i Europaligaen og marerittsesongen vil ingen ende ta for Juventus. Kommentarer

Baardsen og Drillo inngikk forlik

Fotballagent Einar Baardsen dropper det varslede søksmålet mot Egil «Drillo» Olsen. Kommentarer

Flere kommuner blir gjeldsslaver

Kommunene får stadig mer gjeld. Flere kan bli svartelistet fordi de ikke har kontroll over økonomien. Kommentarer 7

Tjener på kullkraftverk

Norge er gjennom oljefondet tungt inne i selskaper som bygger eller skal levere deler til et omstridt kullkraftverk i Sør-Afrika. Kommentarer

Rødgrønt i Rådhuset

Mandag samles rødgrønne Oslo-politikere i Rådhuset for å la Gerd-Liv Valla lære dem hvordan de skal ta makta i byen i 2011. Kommentarer 4

Delt i synet på gatekunst

Tagging og graffiti har absolutt nulltoleranse i Oslo, mens Street Art er OK. Bare den er avtalt med gårdeier. – Ingen skal spraye ned andres eiendommer, sier Jøran Kallmyr (Frp), byråd for miljø og samferdsel. Kommentarer 1

Krever handlingsplan
mot antisemittisme

KrF ber myndighetene ta trakassering og trusler mot norske jøder i skolen på alvor. Les og diskuter: Frp beskylder SV for å bidra til mobbing av jødiske barn. Kommentarer 28

Kjemper fortsatt for verdenscupen

Emil Hegle Svendsen kjemper fortsatt for verdenscupseieren i skiskyting, tross torsdagens 15. plass i Kollen. Kommentarer

Størst siden Obama

At Tiger Woods gjør comeback i april, har sendt «Tigergate» inn i en ny fase. Nå skal karrieren starte på nytt. Kommentarer 2

Eventyrlig dans på veiene

Frister det med et visuelt og smellvakkert dypdykk inn i eventyrets verden? Da bør du vurdere Riksteatrets «Eventyrdans», som har premiere denne uken. Kommentarer

Solheim i kullkraftskvis

Bygging av verdens fjerde største kullkraftverk skaper hodebry for miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Om kort tid må han avgjøre om Norge støtter kraftverket som vil slippe ut nesten halvparten så mye CO2 som Norges samlede utslipp. Kommentarer 17

Slår et slag for hull i muren

Det er mange aktører i Bjørvika. Og sikten er dårlig. Det er riksantikvar Jørn Holme og venstrepolitiker Odd Einar Dørum enige om. Begge vil ha bedre sikt. Til Akershus festning fra Middelalderparken. Kommentarer 2

– Burde ikke få operere

Ingen vet nøyaktig hvor mange kosmetiske operasjoner som utføres ved private klinikker i Norge. Assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, mener de private klinikkene ikke burde få operere uten kontroll. Kommentarer 2

Amnesti for krigsforbrytelser

Afghanistan har i all stillhet vedtatt et generelt amnesti for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Diskuter: – USA må bestemme seg for om de vil stå på ofrenes eller overgripernes side, og de må gå offentlig ut og si hvor de står. Kommentarer 3