Dagsavisen.no / Meninger /
Kan sportsdiplomati forene?
Raftohuset arrangerte i Bergen 9.-11. mai en konferanse om framtidsutsiktene til Nord-Korea. Et av temaene som ble diskutert var sportsdiplomatiets rolle og muligheten for at sport kan forene Nord- og Sør-Korea.
Det foreligger lite forskning på området sportsdiplomati og det er vanskelig å vite om sportsdiplomati faktisk bidrar til at fiender forenes eller om økt sportslig utveksling mellom fiender er resultatet av allerede eksisterende tøvær. Ping-pong-diplomatiet mellom USA og Kina i 1971 – fulgt opp av basketballdiplomatiet året etter – var et resultat av en allerede eksisterende tøværsperiode mellom de to stormaktene.
Cricketdiplomatiet mellom India og Pakistan svinger i takt med det politiske humøret hos de to fiendene. Forsøk på baseballdiplomati mellom USA og Cuba i 1975 var en non-starter på grunn av det anstrengte forholdet mellom de to statene.
Det finnes få eksempler på sportsdiplomati som «trosser» anstrengte politiske relasjoner. Ett eksempel er likevel friidrettsdiplomatiet mellom USA og Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet.
I 1958 startet USA og Sovjetunionen årlige friidrettsmesterskap til tross for et anstrengt forhold mellom de to supermaktene. Mesterskapene overlevde Cuba-krisen i 1961 men fikk et midlertidig opphør mellom 1966 og 1969 fordi Sovjetunionen ville markere sin motstand mot USAs krigføring i Vietnam. Friidrettskonkurransene fungerte også som ramme for politiske samtaler mellom de to supermaktene.
Mye tyder på at sportsdiplomatiet mellom Nord- og Sør-Korea svinger i takt med de rådende politiske forholdene mellom de to fiendene. Uansett om sportsdiplomati er et middel for å oppnå fred mellom fiender eller er et resultat av politisk tøvær er det mye som tyder på at Nord- og Sør-Korea om noen år kan stille med et forent fotballag. Spørsmålet er om vellykket sportsdiplomati mellom de to statene vil føre til at samlingsprosessen drives framover.
Et eventuelt forent koreansk landslag i fotball vil være et resultat av mange års kamp for å forene de to landene på sportsarenaen. Det første forsøket på felleskoreansk sportsutveksling ble gjort i 1963 etter initiativ fra IOC. IOC ønsket at Nord- og Sør-Korea skulle delta med én tropp i forbindelse med OL i Tokyo i 1964. Selv om nordkoreanske og sørkoreanske myndigheter først ble enige om å gå under samme flagg og navn og at folkemelodien «Arirang» skulle tjene som nasjonalsang rant tiltaket ut i sanden. Forsøkene på å få Nord-Korea til å være medarrangør under OL i Seoul i 1988 mislyktes også noe som førte til at Nord-Korea boikottet lekene.
Først etter avslutningen av den kalde krigen ble det gjort framskritt i sportsdiplomatiet mellom Nord- og Sør-Korea. I 1990 ble de to landene enige om å sende en felles heiagjeng til Asia-lekene i Beijing og senere på året ble det arrangert foreningskamper i fotball i Seoul og Pyongyang. Begivenhetene i 1990 var de første sportsutvekslingene mellom de to koreanske statene siden Korea-krigen. Dette ble fulgt opp av et forent lag i VM i bordtennis i Beijing (kvinnelaget slo Kina!) og et forent lag til junior-VM i fotball i Portugal i 1991.
Som resultat av Sør-Koreas «solskinnspolitikk» og de påfølgende toppmøtene mellom Nord- og Sør-Korea om tettere tilknytning på flere samfunnsområder har sportssamarbeidet for alvor tatt fart. Som et ledd i «solskinnspolitikken» inviterte Sør-Korea nordkoreanere til å delta på det sørkoreanske laget under fotball-VM i Sør-Korea og Japan i 2002 og Nord-Korea fikk tilbud om å arrangere enkelte VM-kamper. Selv om Nord-Korea ikke tok imot tilbudet og heller ikke viste noen av Sør-Koreas kamper på TV var det positivt at Kim Jong Il etter hvert sendte et gratulasjonstelegram til Kim Dae-jung for den overraskende 4. plassen til Sør-Korea.
Et annet eksempel på at ting er i endring er at Nord- og Sør-Korea marsjerte i like uniformer og under felles flagg på åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i Sydney i 2000 og i Athen 2004. Og under OL i Torino i år ble nordkoreanske og sørkoreanske myndigheter enige om å stille med et forent lag i årets Asia-leker i Qatar. Det vil være et sterkt signal om hva som vil skje i Beijing-OL i 2008.
To ganger har lag fra den koreanske halvøy sjokkert verden under fotball-VM. I 1966 slo Nord-Korea Italia 1-0 – «det største sjokket i fotballhistorien» – og gikk dermed videre til kvartfinalen der de tapte 5-3 for Portugal – etter å ha ledet 3-0. I 2002 slo Sør-Korea Spania Italia og Portugal og endte til slutt på en overraskende 4. plass. Det vil ikke være noe sjokk om Sør-Korea slår Norge i fotball i kveld. Bli heller ikke sjokkert hvis Korea stiller som ett lag i neste VM-kvalifisering. Kanskje det er det som skal til for å nå VM-finalen? Og kanskje det er det som skal til for å forene de to statene?
