Dagsavisen.no / Meninger /

Grotesk organ-turisme

Verden rundt venter stadig flere fortvilte mennesker på livsnødvendige transplantasjoner. Det er prekær mangel på egnede organer enten det gjelder nyrer lever lunger hjerter mm. Bare i USA ligger om lag åtti tusen i kø og antallet som dør mens de venter er minst fem tusen i året. I Norge har det i de senere år vært i gjennomsnitt 2-300 i tilsvarende køer og ifølge Stiftelsen Organdonasjon dør det fortsatt mange på venteliste også her i landet.

Når behovet er dramatisk stort ser noen sin sjanse til å spekulere i desperasjonen. På internasjonale nettsteder finnes en rekke tilbud om transplantasjoner. Det er særlig land som India Kina Filippinene Nigeria Pakistan Tyrkia Moldova og Mexico som går igjen.

De er ikke kjent for å sette menneskeverdet høyt samtidig som de har sykehus på brukbart nivå. I India har man spesialisert seg på at fattige mennesker får operert ut én av sine to nyrer mot å få ti-femten tusen kroner. De som reiser fra USA eller andre land for å få operert inn en slik nyre må punge ut rundt en halv million så profitten til operatørene er formidabel.

I Kina blir det hentet organer fra ca. to tusen dødsdømte fanger pr. år ifølge grupper som jobber for menneskerettigheter. Ett av nettstedene som driver med transplantasjoner i Kina reklamerer med at her finnes stabil og forutsigbar tilgang på alt fra nyrer til hjerter og lunger. De sørger for forberedende undersøkelser av sine kunder slik at man kan finne kinesiske donorer som matcher. De garanterer hurtige behandlingstider og ordner med reise og plass ved det aktuelle sykehus i Kina osv. Det hele skjer faktisk innenfor amerikansk og kinesisk lov.

Det finnes mange tragiske skildringer av donorenes skjebne. Fattige mennesker drar fra Moldova til Tyrkia i den tro at de skal få arbeid. Men det viser seg at «jobben» består i være donor. I media har det vært rapportert at fattige barn bla fra Russland er blitt kidnappet for å selges som donorer. Andre er blitt innlagt på sykehus og istedenfor å få behandling som foreskrevet er de blitt utsatt for grotesk organ-tyveri. Vi har nok bare sett toppen av isfjellet når det gjelder mafiastyrt organ-trafficking. Universitetet i Berkeley har fortjenstfullt etablert et eget Organs Watch Center som følger med på slik trafficking verden rundt.

Vi ser det samme mønsteret som under den gamle kolonialismen. Det er rike menn svært få kvinner – i vestlige land som USA Canada Australia Tyskland Israel Storbritannia og Italia som benytter seg av mulighetene til handel med organer. De kjøper ikke organer i vestlige land som USA hvor det er forbud mot slikt kjøp og salg men i land hvor det er tillatt. I India er det økende motstand mot organ-turismen men til nå har bare tre av delstatene vedtatt et forbud. Verdens helseorganisasjon har uttrykt stor bekymring over situasjonen og har oppfordret alle land til å forby handel med organer.

Det er ikke lett å klandre syke mennesker som leter etter muligheter for å overleve og i sin fortvilelse tyr til tilbud om organ-reiser. Vår oppgave må være å sette inn tiltak som fjerner grunnlaget for organ-turismen.

For det første må vi innføre mye mer omfattende måter å rekruttere donorer på. Spørsmålet om samtykke til at ens organer etter at det er slått fast at en er hjernedød – kan benyttes til å redde andre bør stilles oss alle på flere tidspunkter i livet. Her gjelder det å finne egnede former og gi forsvarlig informasjon. Dette kan for eksempel bli en del av fastlegenes rutiner.

For det andre bør vi oppheve forbudet mot det som kalles xenotransplantasjon. Det handler om å få fram vev og organer fra enkelte dyrearter som kan tilpasses vår egen kropp. Det er forskjellige meninger blant forskerne om man vil kunne løse problemene med virus og at organene avstøtes. Men det er ingen grunn til å forby forskning og forsøk på disse metodene.

For det tredje bør vi satse på den beste og mest framtidsrettede løsningen: Å utvikle egnede organer fra stamceller som kan bli til alle slags celletyper i kroppen vår. De vil også kunne injiseres for å istandsette delvis ødelagte organer. Her har forskningen kommet et godt stykke videre de siste årene og det pågår store satsinger bl a i California Spania Storbritannia og Sverige. I Norge har den borgerlige regjeringen forbudt dette noe det nye Stortinget må endre så snart som mulig.