Dagsavisen.no / Meninger /

Lite fokus på sexkjøpere

Ifølge regjeringens handlingsplan skal kjøpere og potensielle kjøpere av seksuelle tjenester i Norge nås gjennom informasjonstiltak som skal skape holdningsendringer og fremme debatt om sammenhengen mellom kjøp av seksuelle tjenester og menneskehandel for seksuell utnyttelse. Prostitusjon i Norge er en del av det organiserte kriminelle nettverk. Det nytter ikke å bekjempe menneskehandel uten å se det i sammenheng med prostitusjon innenfor landegrensene. Menneskehandel må også ses i lys av ulikheter i makt mellom kvinner og menn.

Utnyttelsen av kvinnene og barna skjer fordi noen har makt til å gjøre det. Personene bak dette maktmisbruket er ansvarlig for den groteske og inhumane behandlingen som kvinner og barn blir utsatt for.

Likestillingssenteret mener det er viktig med en flersidig strategi. Kvinnene og barna som er ofre for menneskehandelen må hjelpes bakmennene må tas og alle må innse at kjøp av andre mennesker ikke er akseptabelt. Menn for det er i hovedsak menn som kjøper sex må forstå at de er med på å støtte organisert kriminalitet økonomisk. Uten kjøpere intet marked.

Likestillingssenteret er opptatt av å sikre målrettede tiltak for å stoppe menneskehandelen. Det er bra at flere menn står fram og tar avstand fra kjøp av andres kropper. Likevel er vi usikre på om informasjon alene er nok. Parallelt med informasjon og økt kunnskap bør det komme et kraftigere signal fra myndighetene. Det bør opprettes tiltak som vil hjelpe kjøpere til å slutte. Likestillingssenteret har tidligere foreslått å kriminalisere kjøp av sex. Som en direkte følge av forbudet mot kjøp av sex har gateprostitusjonen gått kraftig ned i Sverige.

Diskusjonen om prostitusjon har dreid seg om hva samfunnet kan gjøre i forhold til de kvinnene som er i prostitusjon. Det er kvinnene som er blitt stigmatisert og kriminalisert. En vurdering av kriminalisering av kjøpere av sex vil derimot føre til et grunnleggende skift i fokuset – bort fra kvinnen og over på kjøperne.

Regjeringen satte ned en arbeidsgruppe som samlet erfaringer som taler for og imot kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. Arbeidsgruppen var ett av tiltakene i den forrige handlingsplanen mot menneskehandel. Regjeringen gikk for flertallets konklusjon (2 mot 1) som ikke anbefalte å bruke kriminalisering som virkemiddel. Lege og professor Berit Schei som står for dissensen i arbeidsgruppen viser til de store helsemessige og samfunnsmessige (sosiale) skadene kvinner i prostitusjon er utsatt for både korttids og langtidsskader. Likestillingssenteret er kritisk til hvor lite denne dissensen er kommet fram i offentligheten.

Likestillingssenteret mener det er beklagelig at regjeringen i den nye handlingsplanen ikke følger opp spørsmålet om kriminalisering av kjøp av sex. Vi ønsker oss en bredere debatt omkring dette spørsmålet. Og minst like viktig er det å følge med på erfaringene fra Sverige.

Det er ikke alltid lett å se sammenhengen mellom ulike fenomener i samfunnet. En kjønnsmaktanalyse er nødvendig for å forstå menneskehandel og prostitusjon. Den nye handlingsplanen mot menneskehandel mangler etter vårt syn en slik plattform. Alt fra kjønnsdiskriminerende reklame til grove pornografiske ytringer skaper forestillinger om at kvinner er objekter og en vare som kan kjøpes. Mange menn føler de har en rett til å kjøpe sex. Dette er utnyttelse av makt bevisst eller ubevisst.

Regjeringen erkjenner selv i planen at «menneskehandel kan kun skje dersom det finnes et marked og det økonomiske potensialet i dette motiverer menneskehandlere». I praksis følger ikke tiltakene opp dette i tilstrekkelig grad. Vi tror en må våge å bli modigere i virkemiddelbruken. Skal politikerne lykkes i å fjerne denne formen for moderne slaveri må tiltakene rettes mot dem som faktisk opprettholder og muliggjør menneskehandelen – og det er kjøperne av sex.