Dagsavisen.no / Meninger /

Hvorfor selvmords-
angrep?

For få uker siden ble det publisert en omfattende vitenskapelig studie av denne terroren. Professor i statsvitenskap ved University of Chicago Robert A. Pape analyserte i sin database over samtlige selvmordsangrep i 1980-2004 (over 460). Han kalte sin bok «Dying to Win – The Strategic Logic of Suicide Terrorism». Hans mål er å forstå men ikke å unnskylde terrorisme.

Professor Pape påpeker at selvmordsbombing som opprørsteknikk startet hos Hizbollah i Libanon tidlig på 1980-tallet. En aksjon som drepte 241 amerikanske soldater førte til at USA trakk seg ut. Også Israels tilbaketrekning mener en ble utløst av selvmordsaksjonene.

Metoden ble så tatt i bruk av de tamilske tigrene som er en sekulær marxist-leninistisk bevegelse med hindubakgrunn. De fant opp bombebeltet og brukte det ved drapet på statsminister Rajiv Gandhi. Senere ble metoden benyttet av sikher tsjetsjenere det kurdiske PKK og palestinske grupper. I Irak var selvmordsangrep ukjent inntil landet ble okkupert.

I sin bok viser Pape at de fleste selvmordsbombere er velutdannede politiske aktivister med bakgrunn fra middelklassen. Omtrent like mange har vært sekulære som religiøse. De som står bak er sjelden isolerte personer eller smågrupper men organiserte bevegelser som oftest har betydelig støtte i deler av befolkningen.

Bin Ladens taler er trolig den viktigste inspirasjonskilden for dagens muslimske terrorister. Da han i 1998 kom med sin krigserklæring mot USA la han hovedvekten på Palestina. Arabere oppfatter Israels etablering og senere utvidelse som et væpnet ran.

De finner det grenseløst urettferdig at et folk kommer tilbake etter 1800 års fravær og gjør krav på et land der andre har bodd og dyrket jorden i mer enn 50 generasjoner. I krigserklæringen omtalte han også amerikanernes politikk overfor Irak Saudi-Arabia Egypt og Sudan.

Senere har selvsagt angrepene på Afghanistan og Irak fått en sentral plass i bin Ladens taler. Landene som gir militær støtte til USA er blitt erklært som nye angrepsmål. Han erklærte at «hvis dere bomber våre byer skal vi bombe deres byer».

Bin Ladens krav til USA og dets allierte har vært konsekvent og enkelt: Dere må la oss muslimer være i fred!

Vesten påpeker med full rett at terroristene er grusomme fordi de primært dreper og skader uskyldige mennesker. Men forskjellen blir kanskje mindre når Israel (i Gaza) eller USA (i Irak) slipper bomber over hus hvor det bor mange familier fordi de tror det er én fiende i huset. Og mange muslimer undres over at Vesten gjør terrorismen til det grunnleggende problemet når de mener terroraksjonene er et svar på angrep og okkupasjon som har drept langt flere uskyldige mennesker.

I boka dokumenterer Pape at selvmordsterrorister bare unntaksvis har vært knyttet til muslimsk fundamentalisme. Han konkluderer med at «det som nesten alleselvmordsangrep har til felles er et spesifikt sekulært og strategisk mål: å tvinge moderne demokratier til å trekke tilbake militære styrker fra det området som terroristene anser som sitt hjemland. Religion er sjelden den grunnleggende årsaken selv om det ofte benyttes som et redskap for å rekruttere tilhengere».

Pape påviser at i rundt halvparten av tilfellene har terroristene mer eller mindre oppnådd sine mål. Med åpenbar militær underlegenhet er dette det mest effektive våpen opprørerne har til rådighet – og derfor blir det brukt.

Hvis Robert A. Pape har rett er det som skjer i Afghanistan og Irak – okkupasjon for å stoppe terrorisme – som å bekjempe en brann med bensin.