Dagsavisen.no / Meninger /

Pengepolitikk og ledighet

I Dagsavisen 8. november har Hallvard Bakke en rekke kommentarer til Yngve Hågensens nye bok. Bakke er kritisk til Hågensen og til Sysselsettingsutvalget fordi pengepolitikken ikke ble valgt som virkemiddel for å øke sysselsettingen. Han er også kritisk til at Hågensen ville akseptere 35 prosent ledighet. Jeg kan fortelle Bakke at utvalget gjorde et meget grundig arbeid gjennom et helt år og selvfølgelig også drøftet pengepolitikken som virkemiddel for økt sysselsetting.

Utvalget var selvsagt klar over at man kan «kjøpe seg økt sysselsetting gjennom pengepolitikken men prisen er prisstigning og svekket konkurranseevne og etter utvalgets syn intet egnet virkemiddel.

Da utvalget startet sitt arbeid tok utvalgets leder Per Kleppe runden rundt bordet for å få innledende kommentarer fra deltakerne. Som representant for næringslivet framhevet jeg naturlig nok at et lønnsomt konkurransedyktig næringsliv var den beste forutsetningen for å styrke sysselsettingen. Til min overraskelse fikk ikke dette synet full tilslutning hos alle.

Men som kjent utvalget endte likevel opp med solidaritetsalternativet som langt på vei var i tråd med næringslivets syn. Hovedelementene her er lavere lønns- og prisstigning enn hos konkurrentene og dermed styrket konkurranseevne og flere i arbeid. I tillegg skulle regjeringen bidra til stabil kronekurs og sette inn tiltak for å bringe ledige tilbake i arbeidslivet. Erfaringene fra –70 og –80 årene med motkonjunkturpolitikk (les: pengepolitikk) fristet altså ikke til gjentagelse.

Når Hågensen og de øvrige medlemmer ville akseptere 35 prosent ledighet vil det framgå at dette ikke var et endelig mål bare en etappe på vei mot enda lavere ledighet. En annen ting er at en ledighet særlig mye under 35 prosent skaper flere problemer enn den løser. Også her kan det være nyttig å se tilbake til –70 og –80 årene.