Ville feste grepet om Facebook

På bakgrunn av at han selv møtte en vegg av taushet i sine forsøk på å få Facebook i tale, så har han respekt for den nylige, norske kampanjen for å hindre Facebook-sensuren av det klassiske Vietnam-bildet “Napalm Girl”. Å få til vesentlige endringer både i gjennomsiktighet, personvernpolitikk og sensurpraksis hos Facebook er likevel noe som vil kreve iherdig innsats, mener den danske dokumentaristen. Hans film “Facebookistan” ble nylig vist under filmfestivalen i Bergen.

− Det som skjedde med den norske kampanjen, var at mediastøyen fikk et gjennomslag der de norske reaksjonene på sensuren nådde CNN og BBC. Når slike giganter blir involvert, så begynner Facebook å ane “bad publicity”, og først da kommer en reaksjon. Det betyr ikke at Facebook er i ferd med å bli prinsipielt opptatt av spørsmål omkring ytringsfrihet og sensur, sier Jakob Gottschau til Dagsavisen.

Bare det å faktisk få Facebook i tale, er likevel en bragd, mener dokumentaristen, som viser mange eksempler på det totalt lukkede Facebook i sin film. Han synes derfor ikke det er helt riktig når norske kommentatorer har omtalt Erna Solbergs innsats for å heve Facebook-sensuren av “Napalm Girl” som “fem minutter som ytringsfrihetens Jeanne d’Arc”.

− Selv om hun ikke fikk svar fra Mark Zuckerberg, så fikk hun svar fra Sheryl Sandberg som absolutt er Zuckerbergs nestkommanderende, og hun fikk løfter om en evaluering av praksis. Her kan selvsagt også nettverk ha spilt en rolle, sier Jakob Gottschau til Dagsavisen.

Les også: Økt kritikk mot Facebook

Gjennomsiktig

Dokumentaristen mener mange flere burde involvere seg i Facebooks personvern- og sensurpraksis.

− Facebook har blitt verden største offentlige samtalearena, og da burde blant andre den akademiske verden engasjere seg i hvordan denne giganten forholder seg til grunnleggende begreper som ytringsfrihet og privatliv.

Den danske filmskaperen kaller Facebook “en schizofren organisasjon”.

− De forventer at brukerne skal være åpne, og dele så mye bilder og informasjon som mulig, men selv praktiserer de en fullstendig lukket organisasjon som ikke deltar i samtale, for eksempel om forvaltningen av personopplysninger.

− Utviklingen går i retning av at bedrifter og institusjoner blir mindre gjennomsiktige, mens enkeltmennesker blir stadig mer gjennomsiktige. Det er en motsatt utvikling av den som er ønskelig, mener filmskaperen.

Han mener at Facebook er i en særstilling både på grunn av sin størrelse og på grunn av graden av informasjonsinnhenting de driver med.

− Facebook benytter seg av våre elektroniske spor og våre geodata i en slik grad at de til enhver tid vet hvor vi befinner oss. Dessuten, om du sletter innhold hos Facebook så betyr ikke det egentlig slettet, det betyr kun at informasjonen gis en annen kategori. I tillegg tolker Facebook våre vennskap og nettverk på en måte som kan knytte oss til grupper vi ikke selv har oppgitt at vi tilhører, forklarer filmskaperen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Algoritmer

Han viser også flere eksempler på dette i filmen, blant annet fra den østerrikske juristen Max Schrems, som er i gang med å få vurdert rettslig hva som er akseptabel bruk av personopplysningene som Facebook får fra brukerne. Nylig ble det avgjort at saken til Max Schrems og 25000 Facebook-brukere vil bli prøvet for Europadomstolen.

Jakob Gottschaus film omhandler også hvordan Facebooksensuren faktisk forgår. I motsetning til hva mange antar, så skjer ikke dette gjennom algoritmer som vurderer hva som er akseptabelt innhold og ikke. Sensuren foregår ved at underbetalte ansatte i land som India gjør en vurdering, og på grunn av tidspress dreier det seg ofte om en nokså vilkårlig vurdering. Filmen inneholder et anonymisert intervju med en Facebook-ansatt i India, der det kommer frem at for å oppnå en timelønn på 4 dollar må hun vurdere 4000 bilder i timen, og dermed bruker hun 9 sekunder på hver vurdering. Hun oppgir også at hun er strengt religiøs, og at dette påvirker vurderingene hennes.

− Disse forholdene er selvsagt en annen grunn til at det er viktig å undersøke sensurpraksisen, sier Jakob Gottschau, som med sitt neste prosjekt skal undersøke fremtidsscenarier knyttet til satsingen på kunstig intelligens, blant annet fra Google, Amazon − og Facebook.

Les også: Facebook snur om det omstridte bilde

Harselas

Dagsavisen har tidligere omtalt hvordan siden til den kurdiske artisten Ferhat Tunc ble stengt. Og hvordan Facebook-annonsen for videoen til låten «Tango Proforma» fra artist og Dagsavisen-journalist Aslak Borgersrud ble stoppet. I begge disse tilfellene virker det som om Facebook-sensuren har virket på akkurat samme måte som det Gotttschau avdekker i «Facebookistan».

FB-innlegg kommer til vurdering i indiske «samlebånd-sweatshops» etter flagging fra brukere. Den kurdiske minoriteten i Tyrkia blir oftere flagget fordi de er i mindretall i den langvarige Kurdistan-konflikten. I tillegg kan alt som kan tolkes som religiøs harselas bli utsatt for vilkårlige vurderinger.

Les også: Facebook nektet å spre musikkvideo