Kultur

Vil jazze opp festivalstøtten

Årets Kongsberg Jazzfestival er i full gang. I år har festivalen fått med seg seks andre jazzfestivaler og sendt et konkret forslag til hvordan festivalstøtten bør endres.

Bilde 1 av 2

– Jeg mener Knutepunktordningen ikke virker etter hensikten. Når man først bruker veldig mye penger innen en sjanger, må pengene i større grad bidra til utvikling. Det gjelder alle sjangre, ikke bare jazz, sier festivalsjef ved Kongsberg Jazzfestival, Kai Gustavsen.

Det er nærmest blitt en årlig sommertradisjon å diskutere knutepunktstøtten til festivaler, men i år er debatten trolig mer aktuell enn på lenge: Kulturminister Thorhild Widvey (H) har varslet endringer i støtteordningen, som innebærer at et knippe festivaler får en fast støtte gjennom statsbudsjettet fordi de regnes som toneangivende i sine felt.

– De foreløpige signalene jeg kan gi, er at det er veldig få av disse knutepunktinstitusjonene som faktisk har fungert etter det som var målet, sa Widvey i Stortinget før jul.

I løpet av det siste halvåret har departementet gått gjennom evalueringer av knutepunktfestivalene, og de har invitert kulturlivet til å komme med innspill.

KOMMENTAR: «Det lukter krutt av trompetene på Kongsberg, og i Molde smøres jazzen med oljepenger»

Jazz-samarbeid

På jazzfeltet er det Moldejazz som regnes som knutepunktfestival. Gustavsen mener støtten til Molde oppleves som urettferdig.

– Den er urimelig på alle mulige måter. Og jeg ser ikke at det er noe å hente der fra kunstnerisk side heller, sier han.

Flere jazzfestivaler i Norge har i lang tid påpekt at støtteordningen er konkurransevridende, og at den fungerer mot sin hensikt.

Derfor har Trondheim Jazzfestival, Vossa Jazz, Kongsberg Jazzfestival, MaiJazz, Nattjazz, Oslo Jazzfestival og Sildajazz gått sammen om et felles innspill de har sendt til Kulturdepartementet, som til høsten trolig vil konkludere rundt hvorvidt knutepunktstøtten skal videreføres neste år.

I brevet til Kulturdepartementet lister festivalene opp en rekke punkter som de mener viser at knutepunktstøtten er feilslått. Blant annet mener de at ordningen binder opp kommunens budsjett i urimelig grad, at kompetanseoverføringen mellom festivalene ikke fungerer og at ordningen skaper et klasseskille.

Mens Moldejazz totalt får omtrent 14,5 millioner kroner i støtte, må Kongsberg klare seg med 2,5.

– Årets indeksjustering av støtten til Moldejazz er større enn økningen i vår støtte over 15 år, så urettferdigheten blir forsterket år for år, sier Gustavsen.

Også Buskerud fylkeskommune har støttet festivalen i deres kritikk mot knutepunktordningen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Evaluerte

Slik det er i dag, går 82 millioner kroner til 12 knutepunktfestivaler for musikk, mens rundt 100 festivaler kan søke på arrangørstøtten, en pott på rundt 45 millioner kroner, som fordeles av Norsk kulturråd. Kulturrådet har på oppdrag fra regjeringen evaluert knutepunktordningen, og de har kommet med bemerkninger om at festivaler som både Melafestivalen, Norsk Countrytreff, Olavsfestdagene og Øyafestivalen har forbedringspotensial. Moldejazz, som er knutepunkt for jazzfeltet, har imidlertid fått en positiv evaluering. Ifølge Kulturrådet evner festivalen å forene folkefest og jazzen på «en imponerende måte».

Divisjoner

Jazzfestivalene ser for seg at knutepunktordningen byttes ut med en divisjonsdeling i festivalstøtten. Det skal være mulig å rykke opp eller ned i divisjonene. De sju festivalene foreslår:

Fireårig tilskudd til rundt 25 festivaler, dagens knutepunktfestivaler samt noen nye.

Treårig tilskudd til omtrent 35 av de største festivalene på Kulturrådets ordning.

Ettårig tilskudd til de resterende som nå mottar støtte, samt nye søkere.

– «Elitefestivalene» må få mindre støtte enn Molde får i dag, men mer enn vi får nå. Og så kan man rykke opp eller ned hvis man ikke skjøtter festivalen skikkelig, både når det gjelder kunstneriske og økonomiske kriterier, forteller Gustavsen.

Dagsavisen har forsøkt å få kontakt med daglig leder i Moldejazz uten å lykkes.

Wang vant jazzpris

Bassist Ellen Andrea Wang vant Norges største jazzpris under Kongsbergjazz i går.

DNB-prisen er på 300.000 kroner, og deles ut til en musiker som har markert seg på den norske jazzscenen. «Tross sin unge alder er Ellen Andrea Wang en komponist og utøver som har rukket å sette tydelige spor etter seg i norsk jazzliv», skriver Kongsberg Jazzfestival om tildelingen.

Ellen Andrea Wang er 28 år gammel, slo gjennom med bandet Pixel, og har senest gitt ut albumet «Diving» som soloartist.

Som en del av prisen holder hun konsert på Kongsberg Jazzfestival året etter. I fjor mottok Mathias Eick DNB-prisen.

Mer fra Dagsavisen