Annonse
Kulturminister Linda Hofstad Helleland fikk overlevert Mediemangfoldsutvalgets utredning i mars i år på en pressekonferanse full av spente pressefolk.

Vil ha pressepenger

Mediebransjen vil slippe arbeidsgiveravgift, forfatterne vil ha flere e-bøker, og kunstnerne større stipend. Torsdag kommer statsbudsjettet.

Annonse
Kultur

 

Av Gerd Elin Stava Sandve og Hanne Mauno

– Vi ønsker et offensivt mediebudsjett som sikrer journalistikken, sier Randi S. Øgrey til Dagsavisen.

Hun er administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som organiserer norske aviser, magasiner, og andre medier, inkludert en del radio- og TV-kanaler utenom NRK.

– Jeg er spent på hvilke deler av Mediemangfoldsutvalget som følges opp, sier hun.

Justert pressestøtte

Mediemangfoldsutvalget leverte sin utredning i mars. Der var konklusjonen at norsk journalistikk nå befinner seg i en spesiell situasjon, og derfor vil trenge «en særlig omfattende offentlig innsats» for å hindre at den forsvinner. Det betyr økt statlig økonomisk støtte. «Det haster», skriver utvalget i utredningen.

– Mediemangfoldsutvalget foreslo å øke fritaket for merverdiavgift til også å gjelde mindre og smalere nyhets- og aktualitetsformidlere. Det foreslår også opptil fire års fritak for arbeidsgiveravgift for norske nyhetsmedier, og en videreføring av det såkalte produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, altså pressestøtten, sier Øgrey.

Mediemangfoldsutvalget mener at pressestøtten bør oppjusteres årlig, i samsvar med lønns- og prisvekst. De foreslår også en rekke andre større og mindre tiltak for å bedre medieøkonomien.

– Alt dette betyr en betydelig økning i budsjettet. I en begrenset periode bør man bruke mer penger. Også for å sikre innovasjon og nyskaping i mediebransjen, sier Randi S. Øgrey.

I Forfatterforeningen er leder Heidi Marie Kriznik opptatt av å sikre overføringene til Kulturrådet, som blant annet står for innkjøpsordningen for litteratur til bibliotekene.

– Innkjøpsordningen skal sikre leserne et bredt og godt tilbud. De siste statsbudsjettene har det vært realnedgang i overføringene til Kulturrådet, som administrerer ordningen. Disse må oppjusteres. Det er også innført en ordning med utlån av e-bøker, men denne ordningen er det ikke lenger midler til å gjennomføre eller videreutvikle dersom Kulturrådets pott for e-bøker ikke økes. Både forlag og forfattere må få økt sine vederlag for e-bøker. Siden både Høyre, Frp og Venstre har sagt at de syns det bør være momsfritak for e-bøker slik det er på papirbøker, forventer vi at momsen på e-bøker fjernes nå, sier Kriznik til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kuttet i UDs kultur

Forfatterforeningen er dessuten opptatt av at foreningene Les og Norsk Forfattersentrum skal få mer penger.

– Foreningen Les gjør et enormt viktig formidlingsarbeid mot barn og unge. Realnedgangen i Kulturfondets budsjetter gjør at foreningen har måttet trappe ned driften. Norsk Forfattersentrum formidler forfatterbesøk og lignende til skoler, ofte via Den kulturelle skolesekken. Deres driftstilskudd har heller ikke økt i takt med pris- og lønnsvekst, sier Heidi Marie Kriznik.

Forfatterforeningens leder forventer dessuten at tredje trinn av lønnsreformen for kunstnere gjennomføres, ved at kunstnerstipendene økes. Første og andre trinn er allerede gjennomført, målet med tredje trinn er at et kunstnerstipend skal være på femti prosent av en norsk gjennomsnittsinntekt.

– Kulturminister Linda Hofstad Helleland holdt nettopp fest til ære for norske kunstnere med internasjonal suksess. Men i forrige budsjett ble støtten til norsk kultur i utlandet, altså Utenriksdepartementets midler til fremme av norsk kultur, kraftig kuttet. Siden Helleland virker spesielt interessert i dette feltet, bør regjeringen følge opp med å øke denne posten, sier Kriznik.

Debatt: Hvor er gullet, Helleland?

Lave forventninger

Ruben Steinum, leder for Unge Kunstneres Samfund (UKS) har vært blant dem som har slått alarm om kunstnernes økonomi på vegne av UKS, og har etterlyst politisk evne og vilje i Kulturdepartementets ledelse til å komme med treffsikre tiltak for å bedre inntektsgrunnlaget.

– Jeg er spent, men jeg har vel ikke akkurat skyhøye forventninger i positiv retning til dette kulturbudsjettet, sier han.

– Jeg har skjønt at det nå kan komme et strammere budsjett enn tidligere. Likevel syns jeg det er et minimumskrav at kulturministeren får på plass det siste året i den treårige lønnsreformen for kunstnerstipendene, mener Steinum.

– De bør også styrke Kulturfondet, i stedet for å fryse det på samme nivå, sier Steinum, som mener kulturminister Linda Hofstad Helleland har lyttet lite til kunstnerfeltet.

– Men hun sier jo at det er viktig med en solid, offentlig finansiering også av kunsten. Da håper jeg hun mener alvor, når hun sier det. Det beste hadde vært om hun kom med et konkret løft i statsbudsjettet for å vise vilje. Hittil er det gjerne de andre partiene som til slutt sørger for at det skjer noe med kunstnerøkonomien, sier Steinum til Dagsavisen.

Annonse