Annonse
I 2014 var det første gang Øyafestivalen ble avviklet i Tøyenparken. Oslo-festivalen fikk dermed større plass å boltre seg på enn før. Nå etterlyser Kulturrådet også større mangfold på festivalen. FOTO: JAVAD PARSA

Vil ha mer mangfold på Øyafestivalen

Øyafestivalen er mest egnet til å være knutepunkt for rock, men bør gi rom for et større mangfold, mener Kulturrådet i rapporten som er blant grunnlaget for en revurdering av knutepunktordningen neste år.

Annonse
Kultur

Øyafestivalen viser meget god kunstnerisk måloppnåelse, men bør gi rom for et større mangfold, mener Norsk kulturråd. Det framgår av en evaluering Kulturrådet har gjort av knutepunktfestivalene Notodden Blues Festival, Øyafestivalen, Riddu Riddu-festivalen og Norsk Countrytreff.

Rapporten fra Kulturrådet er blant det som danner grunnlaget for en større gjennomgang av knutepunktordningen, som gir utvalgte festivaler fast plass på statsbudsjettet mot at de er ledende innen sin sjanger. En kritikk mot ordningen er at den kan virke konkurransevridende, og det er blant annet derfor Kulturdepartementet vil revurdere den neste år.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) sa i forrige uke i Stortinget at hun ser for seg å komme med en vurdering på om man bør ha en annen innretning på ordningen:

- De foreløpige signalene jeg kan gi, er at det er veldig få av disse knutepunktinstitusjonene som faktisk har fungert etter det som var målet. Slik sett kan man konkludere med at man ikke har hatt den måloppnåelsen som man hadde forventet, sa hun.

 

Fravær av punk

«Blant sentrale rockhistoriske bevegelser som ikke er representert i særlig grad, er fraværet av artister innenfor punk og new wave med opprinnelse i 70-tallet, samt 70- og 80-tallets amerikanske gitarrock, påtakelig», skriver Kulturrådet i sin vurdering av Øyafestivalens kunstneriske måloppnåelse.

Festivalen er opptatt av aktualitet, og viser seg å være nyskapende og trenddefinerende. Men blant de mer etablerte artistene som bookes, er det en sentrering rundt artister fra 1990-tallet, ifølge rapporten.

Særlig er to typer retninger fra 90-tallet godt representert: «Britpop-scenen med Pulp, Stone Roses og Blur og enkelte forhenværende stor- og betydeligheter innen alternativ rockscenen som Pavement, Grant Lee Buffalo, Mazzy Star og The Afghan Whigs», skriver Kulturrådet.

Kulturrådet mener det er overraskende at Øyafestivalen i liten grad gir plass til sjangre som alternativ country og americana og delvis senere generasjoner av singer-/songwriter-tradisjonen.

 

Mangfoldet

- Det er ingen som helst tvil om at Øya er en meget god festival. Vi har likevel utfordret festivalen til å tenke enda mer ambisiøst rundt sin programmering. Dette henger særlig sammen med at Øya har de beste mulige rammevilkår som er å oppdrive, sier leder for Kulturrådets festivalutvalg, Arnfinn Bjerkestrand. Han mener det er en rekke gode festivaler innen samme sjanger i hele landet, og at det derfor er behov for å se hele arrangørfeltet i sammenheng basert på den kunstneriske kvaliteten.

Pressetalsmann i Øyafestivalen, Jonas Prangerød, mener Kulturrådets rapport i all hovedsak viser at festivalen har nådd en rekke av sine målsettinger, blant annet å vise fram ny norsk musikk for et større publikum. Men når det gjelder etterlysningen av større mangfold, stiller han seg uforstående.

- De har hoppet over booking av for eksempel The Specials og Madness, som kanskje representerer den nye bølgen fra 1970-80-tallet. Jeg kan ikke se noen stor mangel på singer-songwritere i vårt program, slik de etterlyser. Jeg mener at de kanskje går litt vel i detalj her. Det er ingen andre rockefestivaler enn oss som har større mangfold, og som koordinerer alt fra klubb, støy, metal, hiphop i samme festivalramme. Å etterlyse større mangfold må de gjerne gjøre, men tror ikke så mange kan måle seg med oss, sier han.

 

Rockebegrepet

Billettsalget til neste års Øyafestival går allerede godt, og i går slapp festivalen nyheten om at Florence + The Machine, Siri Nilsen, Caribou og Foxygen er bekreftet til 2015-festivalen.

Kulturrådet viser til at på tross av at Øya er knutepunktfestival for rock-sjangeren, så dekker de et betraktelig større musikalsk felt.

- Vi er opptatt av en bred forståelse av rockebegrepet. Det påstås i rapporten at vi ikke er en rendyrket rockefestival. Men i den moderne musikkverden så inkluderer rockebegrepet også mye mer enn tre-fire grep på gitaren og et lett gjenkjennelig refreng. For oss er det meste av det vi driver med en avgreining av rock- og popbegrepet, sier Prangerød.

 

Usikker framtid

Både Slottsfjellfestivalen og Hovefestivalen har med jevne mellomrom kommet med utspill om Øyas knutepunktstatus, og vist til at de begge ønsker at denne skal revurderes. Kulturrådet mener imidlertid at Øya er den best egnede til denne statusen.

Men hva som vil skje med ordningen som gir Øyafestivalen 2,1 millioner kroner årlig fra staten er uvisst etter neste års evaluering.

- Jeg tenker at det viktigste er at regjeringen ønsker å satse på prosjekter som kan både gjøre norsk musikkbransje sterkere og mer profesjonell, og i tillegg at vi får rom til å satse på en del av de eksportrettede prosjektene vi har gjennom Øya International, sier Prangerød.

 

Annonse