Vil endre lov om operapensjoner

– Vi har vært tydelige på at vi må få på plass en bærekraftig pensjonsordning for Operaen. Dette må skje så fort som mulig, sier Høyres kulturpolitiske talsmann, Svein Harberg til Dagsavisen.

Denne uka har forhandlingene om nye pensjonsordninger foregått mellom arbeidstakerorganisasjonene og Spekter, som representerer arbeidsgiver. Men selv med endring fra dagens ytelsesordning vil ikke Den Norske Opera & Balletts pensjonsutfordringer løses.

Les også: Ber om lovendring

100 millioner kroner

Operaen regner med å betale 100 millioner kroner i pensjonspremier i 2015. Da de styrer mot et underskudd på 41 millioner kroner, har Kulturdepartementet bedt om en redegjørelse for hvordan Operaen skal klare driftssituasjonen, og Operaen har svart tilbake at situasjonen avhenger av hvorvidt loven om operapensjonene, som fastsetter særaldersgrensene for sangere og dansere, endres.

Se til Sverige

Svein Harberg mener det nå er viktig at Stortinget går inn i loven som sier at dansere er pensjonister etter de fyller 41 år, og sangere etter fylte 56.

– Jeg tror alle ser at det er en betydelig restarbeidsevne her, sier han.

I Sverige har regjeringen innført nye regler som gjør at sangere og dansere må forholde seg til den generelle pensjonslovgivningen, mens de får en omstillingsstøtte slik at de kan fortsette yrkeslivet.

Harberg mener det kan være fornuftig å se mot Sverige for løsning på den norske pensjonsfloken.

– Det er veldig positivt at et naboland har gjort en jobb på dette, og det er jo tross alt et internasjonalt marked kunstnerne opererer i, sier han.

Kulturdepartementet har ikke ønsket å kommentere denne saken da det har pågått forhandlinger om opera-, teater- og orkesterpensjoner denne uka. Her har arbeidsgivers ønske om at de ansatte skal vekk fra ytelsespensjon vært tema.

Slo alarm i 1994

I år varsler operaen om redusert aktivitet grunnet pensjonsutgifter. Det var tilfellet også for tjue år siden.

Siden 1990-tallet har utfordringen med høye pensjonsutgifter for Operaen vært tema. I sesongene 1994-96 hadde Operaen kun midler til to nye premierer på hovedscenen per sesong, står det i lovproposisjonen fra 1996, som ble grunnlaget for dagens Operapensjonslov som kom i 1999. «Foruten at dette i sterk grad hemmer den kunstneriske utviklingen, setter det også hele abonnementsordningen i fare ved at tilbudet blir lite attraktivt for publikum», står det i proposisjonen.

- Jeg kan godt være med på at dette burde vært gjort noe med før, sier Svein Harberg.