Kultur

Vil blåse liv i gamle byrom

Oslo er blitt en mangfoldig kulturby, men vi må passe oss for bare å løpe etter det nye, mener avtroppende programsjef i Doga, Karianne Bjellås Gilje.

Bilde 1 av 2

– En blanding av planlagte kunst- og kulturprosjekter og midlertidige grasrotinitiativ vil skape enda flere levende byrom, sier avtroppende programsjef i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA), Karianne Bjellås Gilje.

Hun har tatt Dagsavisen med til installasjonen «Englast» på den nyåpnede havnepromenaden langs Oslofjorden, og er det første intervjuobjektet i Dagsavisens sommerserie «Min kulturby». Serien skal gi ulike perspektiver på kultur og utvikling i byen som er en av Europas hurtigst voksende.

Slipper til nye initiativ

I en gammel container har studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo bygget blomsterkasser langs veggene, som de har kledd med speil. Flere forbipasserende klarer ikke å motstå fristelsen og går inn i konteineren og tar selfier i det som, takket være speilene, ser ut som en evigvarende blomstereng. Navnet på installasjonen, «Englast», viser nettopp til blomsterengen i en lastekonteiner, som gir de besøkende en idé om hvordan et uteområde på Filipstad kanskje kan bli i framtida.

– Grunnen til at jeg tok dere med hit, er at jeg synes det er verdt å vise fram et interessant studentprosjekt som del av den nye havnepromenaden – som i seg selv er veldig bra, ved at vi for første gang kan gå sammenhengende langs havna i hovedstaden. Det jeg liker så godt, er at kommunen gjør noe i de ulike havneområdene, selv om ikke alt er ferdig bygget. Når folk får ta i bruk områder mens de er under utvikling, skjer det noe annet enn om man først åpner områdene for bruk når de er fiks ferdige. At man slipper til folk og nye initiativer underveis, er det som skaper levende byrom og en levende kulturby, sier Gilje.

Hun har bodd i Oslo siden 1987, og kan fortelle om en by i stor utvikling. Som programsjef ved DogA har hun tatt del i den offentlige debatten om byutvikling.

– Da jeg flyttet hit forbant jeg kunst i Oslo med Munch-museet, men det har skjedd vanvittig mye på disse årene med kunst- og kulturbyen. Festivalutviklingen, bevisstheten rundt litteraturformidling med Litteraturhuset, Kulturhuset, mer aktivitet i bokhandlene er blant det som ikke fantes da jeg flyttet hit. Det som fantes på 90-tallet, og som åpnet min vei inn i Oslos kulturliv, var teater og musikk. Jeg kjøpte blant annet søndagspass på Cosmopolite. Det var helt fantastisk. For 300 kroner kunne jeg gå på så mange søndagskonserter jeg ville. Oslo har alltid vært en kulturby for dem som oppsøker det, men nå er det blitt sånn at man ikke kan la være å legge merke til at man bor i en svært pulserende kulturby, sier Gilje.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Ekebergparken

Av mange mulige deler av Kultur-Oslo, er det kulturen og kunsten i offentlig rom, som Gilje ønsker å framheve nå i sommer. Hun trekker fram eksempler som Havnepromenaden og Ekebergparken.

– I og med at kunst- og kulturprosjekter her eksponeres i ferdselsåren til mange mennesker, så får man oppleve kunst selv om man ikke oppsøker det. Jeg har sansen for at man kan oppleve verk av Jenny Holzer, Louise Bourgeois eller James Turrell bare fordi man går seg en tur, og nordmenn er jo et turfolk, sier hun.

– Hvordan har Oslo kommet seg dit den er i dag?

– Det er en blanding av offentlige, private og frivillige initiativer. Det er en bevissthet i kommunen og blant private aktører om den avgjørende betydningen kunst og kultur har for å skape stedsidentitet. Men det er mye igjen før det kan kalles enkelt å skape noen annerledes initiativer, for eksempel i Oslos uterom. Kommunen har fremdeles mye å hente på å forenkle noen prosesser, sier Gilje.

Sørenga bru

Alt er imidlertid ikke rosenrødt i tigerstaden.

– Vi er litt for opptatt av det nye, og litt for lite opptatt av å ta vare på og utvikle hver enkelt gate og hus og gamle bygg som fint kan gjenbrukes. Jeg er for eksempel overbevist om at byen trenger den gamle motorveibroa Sørenga bru som en ferdselsåre fra Ekebergparken og til Middelalderparken, og håper på gjenbruk her. Det merkes i Oslo når «alle» flokker seg om det nyeste, og vi har mye tomme lokaler og forlatte områder fordi aktiviteten er lagt ned eller flyttet til nye lokaler og områder, sier Gilje.

– Vi er ganske få folk i denne byen, selv om Oslo vokser. Jeg mener kommunen og byen ikke har råd til å sitte og utrede i årevis hva lokaler og bygg skal brukes til. De bør slippe folk til fortere, gjerne med midlertidige eksperimenter, sier hun.

– Vi trenger flere produksjonslokaler der kunstnere kan være i byen og skape – enten det er bildekunst, musikk, dans eller annet. Det var kjempeleit da Borgen ble revet, sier Gilje, som håper noen andre tomme lokaler i byen kan brukes på tilsvarende vis.

Valgkampen

Det nærmer seg høstens valg, og hun håper at kultur- og byutvikling vil bli viktig i valgkampen.

– Jeg ønsker at byens politikere evner å se og formulere hvor viktig kultur- og byutvikling er for mange andre politikkområder. Virkelig. Jeg leser en bok som heter «Happy City» nå, som blant annet tar opp hvilken betydning det har for folkehelse, for kriminalitetsnivået i en by og for mye annet at innbyggerne opplever at de bor og jobber i en god by, et godt nabolag, en god gate. Det gjør noe med hverdagen din. Kan du gå av bussen eller trikken på litt ulike steder hver gang for å oppleve noe fint i en gate på vei til jobben, så gjør det noe med hverdagen din. I går syklet jeg for eksempel forbi en «tilhengerhage» i Uelands gate på Sagene. Det gjorde meg glad at noen hadde denne ideen, og steller og vanner en slik tilhenger for å gjøre naboens og forbipasserendes hverdag bedre.

Mer fra Dagsavisen