Annonse
Forbundsleder i Norsk filmforbund, Sverre Pedersen, er ikke fornøyd med regjeringens forslag til ny åndsverklov.

«Vi er bekymret og sjokkert»

Filmforbundet er skuffet på vegne av landets kunstnerne over regjeringens forslag til ny åndsverklov, som nå skal behandles i Stortinget.

Annonse
Kultur

 

– Dette er virkelig sjokkerende. Forslaget til paragraf 71 slår effektivt beina vekk under alle de fine ordene som kommer fra regjeringen, om at deres intensjon med denne lovrevisjonen er å styrke opphavsretten for kunstnerne, og at det skal være mulig å leve av det man skaper, sier Filmforbundets forbundsleder Sverre Pedersen opprørt til Dagsavisen.

Stor oppdatering

Han og hans organisasjon har nå begynt å sette seg inn i regjeringens forslag om ny åndsverklov, som onsdag ble lagt fram for Stortinget. Forslaget skal behandles i Stortinget i løpet av våren, og det legges opp til en totaloverhaling av den gamle loven fra 1961, som regulerte opphavsretten til kunstneriske verk. Nå skal loven oppdateres slik at den er i takt med ny teknologi og en ny digital virkelighet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke fornøyde

Men Filmforbundet er likevel langt fra fornøyd med deler av loven. Tvert imot:

– Når en samlet kunstnerbransje i Norge så klart og entydig påpeker at paragraf 71 ikke er til å leve med sine høringssvar, så er vi veldig bekymret og sjokkerte over at regjeringen likevel velger å legge fram en proposisjon og lovforslag der det faktisk er dette som skjer, sier Pedersen.

– Det som står i forslaget, er at hvis skaping av opphavsrettslig verk er en forutsetning for arbeidet, så skal det skje en automatisk overføring av denne retten til arbeidsgiver. Ja, den går faktisk lenger enn dette: Det sier at det samme skal gjelde ved oppdrag, hevder Pedersen.

– Dette betyr at TV- og filmkunstnere som regissører og skuespillere, ikke lenger vil ha noe opphavsrettslig vern, mener han.

Omfattende arbeid

9. mai inviterer kulturkomiteen i Stortinget til åpen høring for alle aktører i Kultur-Norge som blir berørt av den nye åndsverkloven. Men saksordfører Arild Grande (Ap) sier til Dagsavisen at komiteen allerede har begynt å få mailer og telefoner fra organisasjonene i kulturlivet som har kommentarer og synspunkter på denne store revisjonen av åndsverkloven. Han syns det er for tidlig å kommentere Pedersens innvendinger direkte, men:

– Vi har fått noen bekymringsmeldinger allerede, og vi skal gå grundig inn materien. Det er et omfattende arbeid som står foran oss denne våren. Regjeringens lovforslag vil se annerledes ut når Stortinget er ferdig med å behandle den, sier Grande til Dagsavisen.

– Dette er et godt utgangspunkt, men det gjenstår svært mye arbeid. Vi skal i større grad enn regjeringen har evnet, ivareta skapernes rettigheter, sier Grande, som jobber for at loven skal vedtas i Stortinget før sommerferien.

På høy tid

Han mener det er på høy tid at åndsverkloven fra 1961 blir skikkelig revidert.

– Hittil har man bare klattet litt her og der på loven ettersom teknologien har utviklet seg. Loven har vært som et fragmentert lappeteppe. Ja, som en demning der det hele tida har oppstått lekkasjer, og der man bare har klattet på litt murpuss her og der. Nå er det tid for en totaloverhaling av hele lovområdet, mener Grande.

«Årets viktigste»

Grande nøler ikke med å kalle dette «årets viktigste kulturpolitiske sak» i Stortinget.

– For det første vil loven bidra til at vi også i framtida vil ha tilgang på norsk innhold, til glede for norske TV-seere og generelt norske innbyggere. Ambisjonen er også at det skal bli lettere å leve av det man skaper som kunstner, sier Grande.

– Så er det viktig at loven også bidrar til at markedet fungerer i en sunn konkurranse, og at ikke rettighetsspørsmål blir en slagmark, hvor særlig rettighetshaverne blir den svake parten.

– Gjør vi ikke noe som monner nå, vil norske innholdsskapere bli småfolk i møte med de store, internasjonale gigantene, som vil kunne diktere alt. Da er det lett å bli skvisa. På sikt vil dette også ramme norske seere, lesere, lyttere og generelt norske innbyggere, mener Grande.

Annonse