- Vi er alle blitt Peer Gynt

I solnedgangen på Gålå, i Skavlan-studio på Nationaltheatret, og nå i operadrakt ved Den Norske Opera & ballett i Bjørvika. Ja, Peer Gynt har virkelig fått svingt seg de siste månedene. I morgen er det duket for premiere på operaen «Peer Gynt» ved Den Norske Opera & Ballett.

- Nå er vi såpass heldige at vi har en helt annen Peer Gynt, sier regissør Sigrid Strøm Reibo, som i morgen er klar for premiere på operaen «Peer Gynt», skrevet av den estiske komponisten Jüri Reinvere, som også har skrevet ny libretto til Henrik Ibsens stykke.

Allerede kontroversiell

Operaen er et bestillingsverk, og den siste uka har prosessen rundt dette vært omdiskutert da tidspress har fått enkelte til å spekulere i utsatt premiere. Dette har operasjef Per Boye Hansen avvist. Også frihetene komponisten har tatt seg i å endre på handlingen i Ibsens stykke, har vakt harme, allerede før noen har sett operaen.

- Jeg har hatt kontakt med komponisten helt siden jeg fikk oppdraget, men verken jeg eller scenografen har hørt noe konkret av hva han har laget i løpet av forberedelsene. Det ligger en stor spenning i at dette er helt nyskrevet musikk. Den som forventer å høre Grieg og få den ibsenske «Peer Gynt» vil nok få seg en overraskelse, sier Reibo.

Mange Peer Gynt

Det har vært flere profilerte «Peer Gynt»-oppsetninger bare i år, og regissørene Erik Ulfsby og Alexander Mørk-Eidem, som har hatt ansvaret for henholdsvis «Peer Gynt» på Gålå og «Peer Gynt» på Nationaltheatret, har begge kritisert den folkloristiske, tradisjonelle måten å tolke stykket på. Figuren Peer har nærmest vært gjort til en Askeladden, går kritikken ut på.

Reibo forholder seg til Gynt som et symbol på det moderne mennesket, som like gjerne kunne eksistert i dag.

- Da Ibsen skrev «Peer Gynt» var samfunnet i en oppbruddstid: Folk flyttet til byen, sluttet med odel, modernismen gjorde sitt inntog og nye mennesketyper fikk plass. En slik mennesketype er den opportunistiske Peer: En som griper sjansene han får, hele tida er i bevegelse, og alltid har en bru ut av enhver situasjon. Jeg vet ikke om Ibsen tenkte at det skulle gå sånn, men videre har jo samfunnet vårt utviklet seg slik at dette er blitt idealene. I dagens samfunn skal vi være fleksible, impulsive og hele tida jobbe for å utvikle oss selv. Vi har fått et selvsentrert samfunn, og jeg tenker at vi alle er blitt Peer Gynt nå, sier hun.

Ikke småironisk

Reibo trekkes ofte fram når man peker på unge og lovende regissørtalenter i Norge. Med utdanning fra Russland har hun markert seg med oppsetninger som «Black Rider» ved Hålogaland Teater og «Misantropen» ved Rogaland Teater og tidligere i år gjorde hun «Fedra» ved Det Norske Teatret. Hun er også husregissør ved Nationaltheatret.

Det er ganske annerledes å regissere en opera, forteller hun.

- I opera maler man med en bredere pensel, og det krever at man løfter ting opp på et mer universelt plan. Der man i teater, særlig i det litt kvikke «intellektuelle» teatret er redd for patos, så er nettopp dét styrken til opera. Det går ikke an å være småironisk når du har åtti mann som vrenger sjelen sin i orkestergraven, sier hun.

Problemet Solveig

Problemet Solveig, kaller Reibo det. Hvordan kan en skikkelse som Solveig, som venter tålmodig vinter og vår på Peer og bare tilgir være troverdig?

- Karakteren virker ikke som et menneske, men mer som et symbol. Kvinnen som mannens frelse. I vår versjon har komponisten problematisert rollen på en veldig fin måte. Når Peer skjønner at livet hans er en «forbanna løgn», og kommer til Solveig og ber om tilgivelse, får vi et møte mellom den gamle og den unge Solveig. Den gamle Solveig har levd et liv i aksept og harmoni og forstått at den romantiske kjærligheten bare er én type kjærlighet. Gjennom møtet med den unge og den gamle Solveig får Peer se hvor mye hun har lidd og hvor mye han har såret henne, sier Reibo. Operaen har ingen «happy ending».

- Peer har levd et meningsløst liv, og sånn er det bare, sier Reibo.

Vestlig kultur for fall

Jüri Reinvere har tatt seg relativt store friheter i sitt arbeid med librettoen til «Peer Gynt». Et eksempel som har tirret på seg skuespillerne Toralv Maurstad og Dennis Storhøi, er når Gynt besøker en slakter i Roma som han vil kjøpe for å få makt over alle mennesker. I slakteriet innser han at hans innerste begjær er å drepe alle rundt seg. At nasjonalfiguren Peer Gynt er gjort til en massemorder er tydelig ikke hverdagskost på norske scener.

- All hans ambisjon bunner i grunnen på at han skal vise alle, seg selv og folk i bygda, at han er bedre enn dem. Drivkraften hans er bygget på mindreverdighetskompleks og bitterhet, som etter hvert har utviklet seg til hovmod og et generelt hat mot alle mennesker. Det er den ytterste konsekvens av å leve kun for seg selv: At man mister empati og medmenneskelighet, forteller Reibo. At den vestlige kulturen står for fall er et budskap som ligger til grunn i operaen «Peer Gynt».

- Reinvere peker på hvordan mennesker er så opphøyet i sine ideer, kunst og store visjoner, men samtidig er så nedrige at vi dreper hverandre som dyr, for å sitere operaen, sier Reibo.