Vestfossen ikke noe for sveklinger

UTSTILLING

«If you don’t like art, Goodbye, Fuck off, Go home …

NoCo – Nordic Contemporary Art Collection

«Synnøve Anker Aurdal – I fortsettelsen»

«Thomas Houseago» (i Galleri Star)

Vestfossen Kunstlaboratorium, Vestfossen

Til 1. oktober

VESTFOSSEN (Dagsavisen) Spørsmålet er om vi skal ta Vestfossen kunstlaboratorium alvorlig? Utstillingens tittel kunne ikke vært tydeligere: «If you don’t like art, Goodbye, Fuck off, Go home…», eller «Hold deg hjemme hvis du ikke liker kunst». Enkelte vil hevde at det jo i bunn og grunn er en relativt vanlig holdning i kunstlivet, men jeg vil anbefale alle som føler seg avvist av en slik tittel om «å drite i det» og sette kursen til det lille tettstedet langs veien fra Drammen til Kongsberg.

Der vil du møte NoCo, eller «Nordic Contemporary Art Collection», en samling med nordisk samtidskunst av hovedsakelig yngre kunstnere. Noen travere er det jo, som Gardar Eide Einarsson, Olafur Eliasson, Elmgreen & Dragset og Bjarne Melgaard (for bare å nevne de mest relevante i en norsk sammenheng), men de fleste vil knapt nok kjenne navnet på det store flertallet av de 41 kunstnerne (38 hvis du teller kunstnerduoer som én). Siden samlingen har sitt utgangspunkt i Malmö er det et flertall av svenske kunstnere (21), men målt etter folketall er norsk representasjon stor med hele ti kunstnere. De siste 20 er fra Danmark, Finland, Island – og Irland.

Når det blir informert om at samlingen er kjøpt inn på vegne av et fond «skrapt sammen» av en gruppe investorer er det grunn til å sette kryss i taket. For dette må karakteriseres som filantropi på et høyt plan. Det er ikke engang sikkert at profitt er siktemålet: Siden det er mange (relativt) unge kunstnere (hovedandelen er født på 1970- og 80-tallet) er innkjøpene gjort med risiko for å tape de millionene som er investert. Det gjør dette prosjektet beundringsverdig. Så er da også målsettingen med samlingen relativt uklar. Ingen vil eller kan si hva samlingens tidshorisont er, om den skal selges, doneres til et museum eller forbli i et magasin i et ukjent antall år.

Dette er første gang samlingen vises. Til å forestå innkjøpene, som ble gjort i perioden 2013–15, har investorgruppen engasjert kunsthistoriker Göran Christenson. Han var i 25 år direktør for Malmö Konstmuseum, et museum som er kjent for sin nordiske orientering. Han har også hatt en finger med i spillet ved flere av de tidligere utstillingene på Vestfossen. Christenson har hatt suveren makt til å kjøpe det han mener utgjør det beste innen nordisk samtidskunst i akkurat denne perioden. At han har valgt såpass mange nordmenn sier sitt om kvaliteten og bredden i det unge, norske kunstmiljøet. Så har da også flertallet av dem bred, internasjonal erfaring.

Kvaliteten er høy, og det er mye interessant kunst. Blant de ti norske kunstnerne er det, i tillegg til de allerede nevnte, kjente navn som Steinar Haga Kristensen, Lars Laumann og Fredrik Værslev, men samlingen inkluderer også ganske ferske kunstnere som Tiril Hasselknippe, Yngve Holen, Henrik Olai Kaarstein og Sandra Vaka Olsen. Sistnevnte er en fotograf som har gjort seg sterkt bemerket i senere tid, og som nylig har hatt utstilling både på Rogaland Kunstsenter og Galleri Melk i Oslo. Hun besitter nysgjerrig forskningsvilje, og skaper kunst med stor originalitet.

Det er mer enn ung samtidskunst på Vestfossen. Mest interessant er utstillingen med Synnøve Anker Aurdals papirarbeider. Selv om hun var mye eldre (hun levde 1908–2000) tilhører hun på mange måter samme generasjon som polsk-norske Ryszard Warsinski (1937–1996), som ble presentert i Utstillingshallen i fjor. Begge hadde sin blomstringstid på 60-, 70- og 80-tallet, og begge de to historiske kjempene presenteres med arbeider og teknikker som ligger på siden av deres egen hovedstrøm. Anker Aurdal var den modernistiske tekstilkunstens frontfigur, og utstillingen inkluderer ett av hennes flotteste verk. Men det er forarbeider og skisser på papir som skaper de store gledene. At disse kan være like interessante som vevarbeidene er kanskje ikke helt sant, men det er herlig å kunne dykke ned i en sann kreativitet som utfolder seg på papir.

Den britiske skulptøren Thomas Houseago (født 1972) vises i Galleri Star. Utstillingen nådde ikke helt fram til meg. Det blir ikke bedre av at den ledsages av en tekst som snakker imot utstillingsmonteringen. Fordelen da er at jeg kunne ta enda en runde i hovedutstillingen. Der ble det tid til å tenke over om dette er et godt utvalg av nordisk samtidskunst akkurat nå (både ja og nei), og om det å gjøre et så dypt dykk i en begrenset periode er en god strategi (definitivt interessant som opplevelse, men mer diskutabelt som samlerstrategi)? Det knytter seg stor usikkerhet til et slikt grep, men konklusjonen er at det absolutt ikke var noen grunn til å ta oppfordringen «(…) Fuck off, Go home …» til følge. Selv om det til slutt var det jeg måtte gjøre. For de tilbyr ennå ikke overnatting på Vestfossen Kunstlaboratorium.