Kultur

Verden kaller på Nasjonalballetten

De blir invitert av stjernekoreograf Jirí Kylián til Paris, og blir ringt fra andre siden av verden for å danse «A Swan Lake». Nasjonalballetten skal ikke være en egen øy, mener ballettsjef Ingrid Lorentzen.

Ingrid Lorentzen, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett, husker nøyaktig hvor hun satt i operasalen da mailen fra Jirí Kyliáns agent tikket inn. «Do you actually tour,» var spørsmålet.

- Jeg kom meg ganske kjapt på det flyet til Paris. Han sa det var Norge eller Boston som var aktuelle, og jeg var fortere på plass, og vi fikk en god kontakt, forteller Lorentzen.

Den største

Hun kommer rett fra generalprøve til «Mesteraften med Jirí Kylián» der Nasjonalballetten skal danse tre av stjernekoreografens balletter: «Bella Figura», «Gods and Dogs» og «Symphony of Psalms». Og når Nasjonalballetten har danset forestillingen i Operaen i kveld, bærer det til Paris‘ Théâtre des Champs-Élysées. Det har de aldri fått lov til før, men nå har Kylián ønsket at nettopp Nasjonalballetten skal danse denne helaftenen for Paris-publikummet.

- Han er den største nålevende koreografen vi har. Det betyr mye at han har valgt oss til Paris. Men det er ikke snakk om å hvile på laurbærene her. Vi er på tærne, sier Lorentzen. Og for danserne er det stas å jobbe med Kylián, forteller Lorentzen.

- De vokser veldig på det. Det er noe med måten han snakker til dem på. Han gir sånne bilder så du føler du blir del av noe større, sier hun.

Økt billettsalg

Det går unna for Nasjonalballetten om dagen. I fjor dro de til St. Petersburg og det gamle Mikhailovsky-teatret, så kom invitasjonen til Paris og neste år reiser de til Baden Baden Festspielhaus og Granadas utendørsteater. Turnévirksomheten det siste året er «mot normalt» med tanke på at Nasjonalballetten sist turnerte i 1999.

- Den viktigste rollen vi har er å opptre på hjemmebane, og det er alltid grunner til ikke å reise på turné. Det er for eksempel logistisk krevende, men likevel skal vi gjøre det. Det har vært en ambisjon for meg å gjøre oss synlige i utlandet, og jeg ser gnisten turnésatsingen skaper blant danserne, sier Lorentzen

Samtidig er det mye interesse for den spektakulære vannoppsetningen av «Svanesjøen», «A Swan Lake», da Nasjonalballetten blir ringt av flere land som ønsker forestillingen dit. Balletten lanseres nå på DVD og Blu-ray og skal vises på kinoer og TV-kanaler i hele Europa.

Men interessen fra utlandet går ikke utover aktiviteten i Norge. Tallene for billettsalg peker oppover.

For ballett på Hovedscenen var det en oppgang i billettsalget fra 82 prosent sesongen 2012/13 til 93 prosent sesongen 2013/14. I vår ble det solgt mer enn 18 000 flere ballettbilletter enn samme vår i fjor, opplyser Operaen.

Tilgjengelige

At det skjer så mye på én gang var et helt bevisst valg fra Lorentzens side da hun tiltrådte som ballettsjef i 2012.

- Da jeg begynte kastet jeg ut masse for å se om det kunne bli til noe. Mye av det ble frø som vi høster fruktene av nå. Vi hadde ni urpremierer på én sesong. Vi er en nasjonalballett, men også en internasjonal ballett. Det er ikke dét at jeg ikke vil gjøre ting her, men dette henger sammen. Jeg ser at danserne får et løft når vi er ute. Jeg tenker at de alltid gir alt, men så har de et nivå til å sette inn. Det er bra for danserne og for kompaniet at vi blir mer synlige og en attraktiv arbeidsplass for de beste, sier Lorentzen.

Hun har delt kompaniet i tre: Én tredjedel av kompaniet nå vender snuten mot Paris, en annen del drar på turné med Riksteatrets forestilling «Over hodet under huden», mens «Ghosts - Ibsens Gengangere» under Marit Moum Aunes regi og Cina Espejords koreografi har urpremiere på Operaens hovedscene.

Det er første gang Nasjonalballetten samarbeider med en teaterregissør, forteller Lorentzen.

- Jeg trodde det skulle være rift om å dra til Paris, men jeg tror de som er igjen her føler at de er med på noe veldig spesielt, uansett om de øver til «Ghosts» eller Norgesturné. Det er stort at vi blir spurt om å danse på åpningen av Ibsen-festivalen, og at vi ikke er en egen øy, lenger. Jeg er opptatt av at vi som institusjon er del av samfunnet og ikke en egen øy. Dans er så ungt i Norge at det sitter ikke i ryggmargen til folk, og da er det viktig at vi ikke blir isolert, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen