Utenlands-debut for Rolfsen

– Dette er veldig gøy. Jeg har jobbet målrettet mot dette i mange år, og vært på utallige møter og innsalg. Jeg har hatt agent i England siden «Izzat», men det var med TV-serien «Taxi» at det begynte å løsne. Den er også tatt imot av BBC utvikling, med tanke på å gjøre en britisk versjon, sier Rolfsen til Dagsavisen.

«In the Dark» er basert på Mark Billinghams bøker, med manus av Danny Brocklehurst. Serien handler om etterforskeren Helen Weeks, spilt av svensk-britiske MyAnna Buring. «In the Dark» er en miniserie i to deler, hver på to episoder. Rolfsen har regien på de siste to episodene.

– I de første to episodene oppdager etterforskeren at hun er gravid, samtidig som hun etterforsker et mysterium i landsbyen der hun vokste opp. De siste to episodene, som jeg har regissert, foregår sju måneder senere. Da er etterforskeren høygravid og handlingen foregår i Manchester, der hun selv bor, sier Rolfsen.

Gjengmiljøer

Rolfsens bakgrunn kom godt med da han lagde serien.

– Serien handler mye om problematikken rundt indre by og ungdomsgjenger, og her følte jeg at jeg hadde mye å bidra med. Det var også en av grunnene til at jeg fikk jobben, fordi jeg stilte sterkt med kunnskap om disse miljøene, sier Rolfsen.

Regissøren gjorde seg godt kjent med hardt belastede områder i Manchester, som research til serien.

– Vi var blant annet i området der bombemannen i Manchester vokste opp. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte gå dit, fordi det var så ekstremt mye gjengkriminalitet. Manchester blir jo ofte kalt for Gunchester, og det er ikke uten grunn. Men jeg følte meg hjemme i de områdene og var ikke redd. Jeg vandret rundt for å finne locations og opplevde ikke noe skummelt. Jeg er vant til å bevege meg i sånne områder og hadde den fordelen at jeg ikke stakk meg ut. Hvis man føler seg trygg, så ser man ikke nervøs ut heller.

Klasseskille

Selv om han følte seg hjemme, så noterte han seg likevel store forskjeller mellom Norge og England.

– I England har man en overklasse, en middelklasse, en arbeiderklasse og en underklasse, som for det aller meste er hvit. Segregeringen mellom klassene overrasket meg veldig. Forskjellene og fattigdommen er mye større. I Norge har vi idealet om egalitet. I England har man ikke det idealet i det hele tatt, der råder klassesystemet.

Manus er hellig

Den erfarne regissøren innrømmer at han kjente på en god porsjon ærefrykt da han begynte på innspillingen. BBC og britisk krim er tross alt i en klasse for seg.

– Jeg har alltid sett opp til britiske krimserier, og hadde mye ydmykhet og ærefrykt. Men jeg oppdaget raskt at veldig mye var likt. Den største forskjellen er den kunnskapen og seriøsiteten som de legger i manuset. I England har de en egen gruppe som passer på manuset hele tida. I Norge står man mer fritt til å skalte og valte med manus som man vil. Det går ikke i England. Der kunne jeg ikke forandre på noe hvis jeg ikke hadde hatt et møte med bokforfatter, manusforfatter, manusredaktør, produsent og dramasjef. Da måtte jeg argumentere godt for de endringene jeg ønsket. For meg var det en oppsiktsvekkende god opplevelse – de var så dedikerte og dyktige, og støttet meg veldig i den prosessen. Det var betryggende at manusarbeidet ble tatt så seriøst.

At manus er hellig, merket han også på de britiske skuespillerne.

– Norske skuespillere kan ofte endre litt på replikkene, der er det stor frihet. Det gjør ikke britiske skuespillere, de må nesten tvinges til det. Men de er veldig dedikerte og kommer usedvanlig godt forberedt, sier Rolfsen.

Britisk topplag

Regissøren fikk jobbe med et britisk topplag under innspillingen.

– Jeg måtte selv ansette fotograf og klipper, på kort tid. Med litt hell og dyktighet fant vi to helt fantastiske folk – fotografen kom rett fra TV-serien «Victoria», mens klipperen hadde klippet hele «Downton Abbey». Så dette var ordentlige kvalitetsfolk, sier Rolfsen, som ikke fikk lov til å ta med seg folk fra Norge.

– De turde ikke, rett og slett. Jeg tror ikke de ville ha flere variabler. Det er to variabler som hele tida måles opp mot hverandre: Kvalitet og kvantitet. Samtidig med at man jobber på tid og må få alt i hop, så må det også være kvalitet. Det krever mye av fotograf og klipper, så jeg tror de ville sikre seg litt.

Spent på responsen

Litt skandinavisk preg ble det likevel under innspillingen. Hovedrolleinnehaver MyAnna Buring er halvt svensk, og snakker svensk flytende. De to skandinavene hadde moro av å tulle med hverandre på settet.

– Vi hadde tapet et norsk flagg på walkietalkien, men plutselig en dag var det et svensk flagg der i stedet. Så vi hadde en liten norsk-svensk krig på gang, humrer han.

Rolfsen har jobbet mot utlandet i ti år. I dag er han glad for at det tok såpass lang tid å få et bein innafor i England.

– Det føles veldig bra å få denne muligheten når jeg er på det nivået jeg er på nå. Nå har jeg såpass mye erfaring at ingenting er ukjent eller skummelt. Sånn sett er det bra at dette har tatt tid.

Nå venter han spent på responsen etter at serien blir vist på BBC i England neste uke. – Britiske anmeldere er ikke nådige, så jeg prøver å ikke ha for store forventninger. Jeg får ta det som det kommer.

«In the Dark» har sendestart på BBC 11. juli. Sendestart i Norge er foreløpig ikke klart.

toril.haugen@dagsavisen.no