Annonse
Tysk forfatter reagerer mot Karl Ove Knausgårds «Min kamp 6», som ventes utgitt i Tyskland neste år.

Tysk forfatter reagerer på Knausgårds «Min kamp 6»

Grovt. Knausgård diskrediterer nazismens ofre, mener tysk forfatter om Hitler-utdrag fra «Min kamp 6».

Annonse
Kultur

 

Den tyske forfatteren Angelika Klüssendorf reagerer sterkt på utdrag fra «Min kamp 6», som Dagsavisen har forelagt henne.

I høst tok Klüssendorf til motmæle mot Karl Ove Knausgård, etter talen han holdt ved tildelingen av Die Welts prestisjetunge litteraturpris.

I talen snakket Knausgård blant annet om Hitler som noe annet enn «selve bildet på ondskap (...) en smålig mann, en forurettet mann, en ufordragelig besserwisser (...) som hatet jøder mer enn noe annet, et hat som ikke lar seg forklare, som plutselig bare er der».

Klüssendorf reagerte med en kronikk publisert i Die Zeit og i norske Klassekampen. «I år 2015 beskriver en forfatter, som er oversatt til 30 språk og kaller sitt prosjekt for «Min kamp», den mannen hvis uttalte mål var å utrydde den «jødiske rase», som en smålig og forurettet mann, som plutselig ble hjemsøkt av et uforklarlig jødehat. Det er ikke bare ignorant, det er farlig», skriver hun om Knausgård her.

Bakgrunn: – Han lefler med nazismen

«Uhyrlig»

Det er oppstått ny debatt om Knausgårds «Min kamp 6» denne uka, etter at historiker og tidligere statssekretær Sten R. Helland har kritisert Knausgård for å bagatellisere nazismen og ufarliggjøre Hitler. Helland fremfører sin kritikk gjennom to omfattende artikler i litteraturtidsskriftet Vinduet. I «Min kamp 6» skriver Karl Ove Knausgård et 400-siders essay om Hitlers bakgrunn, nazismens framvekst og Holocaust.

Til Dagsavisen denne uka uttalte Vinduets redaktør Preben Jordal: «Når «Min kamp 6» kommer ut i Tyskland, må Knausgård forvente at det blir bråk. Mye av det Knausgård skriver om nazismens appell til den jevne tysker er beint fram uhyrlig».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Virker ekstremt

Angelika Klüssendorf er mye omtalt i Tyskland de siste årene, for sine to romaner med utgangspunkt i oppvekst i DDR. «Jenta» (2013) og «April» (2015) er begge oversatt til norsk, og Klüssendorf er invitert til årets Bjørnson-festival. Gjennom hennes norske forlag Skald har Dagsavisen forelagt henne tre korte utdrag fra «Min kamp 6», som Sten R. Helland spesifikt tar for seg i sin kritikk av boken. Klüssendorf reagerer spesielt på passasjen:

«Hitler var heller ikke en fanatisk-militaristisk teaterdirektør som tvang sin vilje på folk; de strengene han spilte på, var reelle, de følelsene som ble vekket, fantes i alle».

– Fra et tysk synspunkt virker dette ekstremt, sier Klüssendorfs norske forlegger Simone Stibbe, som selv er tysk.

Knausgårds svar til Helland: – Helland forstår ikke skjønnlitteratur

«Oseanisk selvbilde»

«Det er vanskelig å kommentere disse Knausgård-setningene uten kontekst, men jeg tror ikke noen kontekst ville gjøre disse grove setningene noe klarere. Jeg forstår ikke Knausgård her: «Strengene han spilte på var reelle» – hva mener han med reelle? Mener han i betydningen «sanne»? Vil han dermed si at Hitler hadde følelser, han var et menneske og ikke et monster? Det har jo vært en vanlig oppfatning i flere tiår. Men så bra for Hitler, da, at det han spilte var «reelt» – spill eller massemord?» skriver Klüssendorf til Dagsavisen.

«Og selvsagt var disse følelsene ikke i «alle»: Knausgård diskrediterer dermed ofrene. Og idet han sier «alle», legitimerer han samtidig disse «følelsene». Men hvorfor snakker han ikke om hvilke følelser som ble vekket: Angst, avsky, hat mot ofrene? For meg skyter Knausgård med tåkekanoner. Og jeg tenker at det er Knausgård selv som er den lille mannen, med et oseanisk stort selvbilde, som virkeligheten ikke biter på», skriver Klüssendorf.

Vil ikke spekulere

De fem første bindene i serien er allerede utgitt både på tysk og engelsk, femte bind kom i vår til gode kritikker i både USA, Storbritannia og Tyskland på det engelskspråklige og tyske markedet. «Min kamp 6» er under oversettelse til tysk og engelsk. Knausgårds tyske forlag Luchterhand vil ikke spekulere i om «Min kamp 6» vil vekke reaksjoner.

– Det er altfor tidlig å komme med noen prognoser for hva som vil skje ved utgivelsen. I høst skal vi gi ut en samling essays av Knausgård på tysk. Oversettelsen av «Min kamp 6» foreligger ennå ikke. Den utgis til våren, opplyser presseansvarlig Karsten Roesel i Luchterhand.

 

Kontroversielt på engelsk

– «Min kamp 6» er den potensielt mest kontroversielle boka i serien for engelskspråklige lesere, mener Barnard Turner, doktor i engelsk litteratur ved Universitetet i Singapore, inntil 2015.

I fjor skrev han en omfattende litteraturvitenskapelig artikkel der han nærleser «Min kamp 6» på norsk for et engelskspråklig publikum. Her kritiserer han blant annet Knausgårds «forsøk på å forstå Hitler, som risikerer å nedvurdere trusselen Hitler sto for».

– Gjennom sine fem første bind på engelsk har Knausgård fått stort allment publikum, leserne kan oppleve det som kontroversielt at Knausgård i siste bind er historiker, filosofi- og litteraturkritiker. Knausgård er jo ingen spesialist på fascismen, så leserne kan jo spørre seg med hvilken tyngde han kan gå opp mot Ian Kershaw, for eksempel, påpeker Turner, som har fulgt Knausgård-debatten i Dagsavisen denne uka.

– Jeg er ikke nødvendigvis enig i at det finnes noe klart skille mellom skjønnlitteratur og sakprosa lenger, slik Knausgård skriver i sitt svar. 

– Mye av det 20. århundres litteratur er en blanding av sjangre, også «Min kamp 6». Knausgårds poeng om at selvbevissthet og innlevelse ligger til grunn for skjønnlitteraturen er relevant. Men når Knausgård i «Min kamp 6» går rundt i Malmø og ser innvandrerbutikker, virker det ikke som han viser særlig innlevelse, heller distanse, poengterer Turner, som også tar for seg Knausgårds forhold til begrepet multikulturalisme, i sin artikkel om «Min kamp 6».

Turners artikkel er tilgjengelig via det akademiske publiseringssystemet academia.edu - som krever registrering. 

 

Dette er kritikken fra Angelika Klüssendorf på tysk

«Es fällt mir schwer ohne Kontext auf die Knausgard Sätze zu antworten, anderseits denke ich, auch der Kontext würde diese kruden Sätze nicht erhellen. Ich verstehe Knausgard nicht, was meint er mit «die Saiten auf denen er spielte waren wirklich ...» Was meint er mit «wirklich», meint er es im Sinne von «echt», und will er damit sagen, dass Hitler Gefühle hatte, ein Mensch und kein Monster war; das ist seit Jahrzehnten Standard. Und wie schön für Hitler, dass sein Spiel «wirklich» war - Spiel oder Massenmord? 

Natürlich waren die Gefühle NICHT in «allen», er diskreditiert damit die Opfer, und die Integrität der anderen, und in dem er «alle» sagt, legitimiert er gleichzeitig die «Gefühle». Aber warum spricht er nicht aus, was die Gefühle sind, die geweckt wurden: Angst, Neid, Hass auf die Opfer. Für mich schießt Knausgard aus Nebelkanonen, und ich glaube ER selbst ist der kleine Mann, mit dem ozeanischen Größenselbst, dass er nie auf die Realitätsebene zu schrumpfen geschafft hat»

 Dette er utdragene Klussendorf fikk oversatt, som også er kommentert av Sten R. Helland i Vinduet: 

«Hitler var heller ikke en fanatisk-militaristisk teaterdirektør som tvang sin vilje på folk; de strengene han spilte på, var reelle, de følelsene som ble vekket, fantes i alle»

«Revolusjonen i Tyskland ikke bare kom nedenfra, og ikke bare var en klasserevolusjon, men var forbundet med både underklassen, middelklassen og overklassen, riktignok tettest med den nedre middelklassen, og at den satte loven til side uten kamp og blod. Det kunne den gjøre fordi samfunnsstrukturene allerede var oppløst, eller i oppløsning.»

«Jesu tanke var: Din neste er som deg selv. Konsekvensen av den tanken, så uhørt radikal, er at Hitler er like mye verdt som de jødene han sørget for å gasse i hjel ogbrenne. (…) Han var et lite menneske, men det er vi alle. Han må ikke dømmes for hvem han var, men for hva han gjorde. Det han gjorde, gjorde han imidlertid ikke alene. Det var et vi som gjorde det, det ble satt under press, brast, og noe raste. Stå imot det gjorde bare de som var sterke nok i seg selv»

 

Annonse