Kultur

Lager nye mål for norsk TV-drama

Norsk TV-drama har fått et oppsving. Nå må Kulturdepartementet følge opp, understreker produsentforeningen, når TV-bransjen samles til drama-årsmøte.

Bilde 1 av 2

– Norsk TV-drama har fått et oppsving fordi vi har hatt virkemidler som fungerer. Filmfondet er viktig for norsk serieproduksjon. Når regjeringen reduserer midlene til Filmfondet, svekkes ett av verktøyene vi har for å lage mer norsk TV-drama.

Dette sier Torbjørn Urfjell, direktør i Virke Produsentforeningen.

I morgen samles norsk TV-bransje til det årlige TV-dramakonventet, i regi av Norsk filminstitutt og Virke Produsent- foreningen. Sist uke skrev Dagsavisen om oppsvinget i norsk TV-drama, i forbindelse med premieren på NRKs storsatsing «Valkyrie». Det er en av seriene som skal vises og diskuteres på TV-dramakonventet, som i år samler flere deltakere enn noen gang. I 12 år har konventet foregått på Losby Gods, i år er det flyttet til Farris Bad i Larvik.

Les også: Ny vår for norsk TV-drama

Nådde Emmy-målet

I løpet av konventet skal bransjen samle seg om nye mål for norsk TV-drama.

– I 2007 vedtok vi målet om at en norsk TV-serie skulle få en Emmy. Det målet nådde vi i november 2015, fastslår Urfjell. Da fikk Anneke von der Lippe Emmy for sin hovedrolle i «Øyenvitne».

– Nå skal bransjen bli enig om nye mål for norsk TV-drama. Vi må finne ut om målene skal være kvalitative eller kunstneriske, kunstneriske eller økonomiske, sier Urfjell. Diskusjonen finner sted på konventet tirsdag, og onsdag skal målene presenteres.

Stortingsvedtak

Bransjesamlingen innledes av statssekretær Bård Folke Fredriksen fra kulturdepartementet. I november vedtok Stortinget at regjeringen skal utarbeide en strategi for satsing på norsk TV-drama, etter forslag fra Aps representanter i kulturkomiteen. «Stortinget ber regjeringen fremme en sak om en strategi for økt satsing på norske TV-serier, for å få opp antallet nyproduserte norske TV-serier i alle kanaler», heter det i vedtaket.

* KORREKSJON: Forslaget fra Aps representanter ble nedstemt med 62 mot 36 stemmer.

– Nå er vi spent på hvordan kulturdepartementet vil følge opp dette, sier Urfjell. Produsentforeningen gikk hardt ut mot kulturministeren ved fremleggingen av statsbudsjettet i høst, og kalte kulturbudsjettet for «et løftebrudd». I budsjettet er det økt 11 millioner til den såkalte insentivordningen, som skal lokke internasjonale film- og dramaproduksjoner til Norge. Samtidig fikk Filmfondet et reelt kutt på 1.6 millioner, påpekte NFI, blant annet som følge av bortfallet av 11 millioner i allmennkringkastingsmidler fra TV 2.

– På statsbudsjettet for 2017 økte departementet midlene til insentivordningen, og fjernet midler fra Norsk Filmfond, tilsvarende en norsk TV-serie mindre i år. Det er negativt for bransjen. Insentivordningen ser ut til å ekskludere norske produsenter, hvordan kan departementet gjøre dette til en ordning som også norske produsenter kan bruke? spør Urfjell.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Industri

– Det har nå etablert seg en TV-serieindustri i Norge. Denne delen av bransjen har utviklet seg til en helårlig stabilt produksjonsmiljø. Man har stødige produksjonsselskaper som tør å satse, og kringkastere som er villige til å satse på både store serier og mindre prosjekter. TV-serier er blitt kunstnerisk interessant for norske produsenter, og norske serier selger godt i utlandet. Oppsvinget i norsk TV-drama skyldes at det har vært ført en politikk som har virket. Vi trenger mer av det som virker, sier Urfjell.

– Regjeringen må også se audiovisuelt drama som en norsk eksportvare. De fleste norske TV-serier i dag er finansiert av et lappeteppe av mindre utenlandske aktører. Vi trenger også en regjering som jobber inn mot det europeiske markedet. Både Europaministeren og kulturminister trengs på banen.

Urfjell påpeker også at det i 2017 kommer et nytt EU-direktiv om audiovisuelle tjenester (AMT-direktivet). Produsentforeningen har utfordret kulturdepartementet til å sikre at direktivets bestemmelser om medfinansiering blir fulgt opp.

– Regjeringen må sørge for at de som tjener penger på å strømme norsk TV-drama, er med på å finansiere norsk innhold, i henhold til AMT-direktivet.

 – Får ikke mer å fordele

– Norsk filminstitutt åpner nå sine talentutviklingsprogrammer også for dramaserier, forteller NFIs avdelingsdirektør Sveinung Golimo.

– NRK har rom for å finne og utvikle talenter, og satser på nye formater. «Skam», for eksempel, har utfordret fortellerform og struktur i norsk TV-drama. Det er viktig at også den kommersielle delen av TV-bransjen får sjansen til å utvikle fortellerspråk og produksjonsmetodikk. Dette kan våre talentprogrammer bidra til, sier Golimo. Han deltar på TV-dramakonventet blant annet for å orientere om de nye forskriftene for tilskudd til audiovisuell produksjon, som trer i kraft fra 1. januar. Her er skillet mellom kinofilm og TV-drama opphevet.

– Vi bruker ikke lenger begrepet TV-serier i tilskuddsordningene, sier Golimo.

For 2016 hadde NFI 38 millioner kroner til fordeling for TV-dramaprosjekter. Men kulturbudsjettet for 2017 betyr en nedgangen i bevilgningene til NFI.

– For 2017 har vi ikke fastlagt den endelige fordelingen. Vi ønsker å bidra til å holde en høy produksjon av norsk TV-drama. Men vi får ikke mer penger til fordeling. Det er en utfordring å styrke enkeltområder når den samlede potten ikke blir større.

Mer fra Dagsavisen