Annonse
Rowan Atkinson poserer som tankefull detektiv i tidsriktig femtitallsdress i «Maigret». men så mye mer får han dessverre ikke gjort ut av seg i sin nye TV-rolle.

Krim for eldre

Nye «Maigret» er TV-krim av det helt kjedelige slaget, selv med en av tidenes morsomste menn i hovedrollen.

Annonse
TV

 

3

KRIMDRAMA

«Maigret»

NRK1 i kveld

Det mest overraskende ved «Maigret» er selvsagt at hovedrollen spilles av Rowan Atkinson, kjent verden rundt som Mr. Bean siden 1990 og som Den Sorte Orm før på det igjen. I rollen som politidetektiven Maigret har han en gigantisk utfordring, som handler om annet enn å løse mordsaker og mysterier i parisiske bakgater.

Museumskrim

For hvordan unngå at vi bare tenker på ham som Mr. Bean? Svaret har vært å la ham holde seg mye i skyggene, ha pipa i munnen og ellers holde ansiktet helt urørlig i tankefull ettertenksomhet, så øyenbryn og underleppa ikke begynner å røre seg og Mr. Bean dukker opp. Forsøket på å gjøre Atkinson til noe annet enn det vi forbinder ham med, har gjort hans etterforsker Maigret til en helt livløs figur.

«Maigret» er en engelsk TV-satsing, og svært godt mottatt i hjemlandet, men for et annet TV-publikum er det lett å henge seg opp i sånt som at skuespillerne snakker engelsk i det som skal være Paris på 1950-tallet. Dette er byen hvor overklassen snakker pertentlig Oxford-engelsk, og arbeidsfolket – de som blir grusomt drept av morderiske psykopater (fra overklassen), snakker arbeiderklasse-sosiolekt.

Les også: Nå kommer «Maigret»

Bånn jour

At skuespillerne sliter med uttalen av sine egne franske navn og adresser i Paris forsterker ikke den autentiske følelsen. Det er så en gammel komedie-entusiast kunne hente chief Inspector Jacques Clouseau og de gamle Rosa Panteren-komediene fram fra glemselen, men sammenligningen blir umulig da «Maigret» ikke har et snev av humor.

Serien holder seg trygt og godt innenfor den klassiske kriminallitteraturens ramme, men serieskaperne har ikke gjort mye for å modernisere den i sin tid svært populære forfatter George Simenons opprinnelige historie – en fortelling som både tida og kriminalsjangeren har gått fra. For dette er både litterært og TV-dramatisk helt antikvarisk.

I første episode myrdes det uskyldige piker i mørke, brosteinlagte smug og det er de røykende, bistre menn i hatt og stilig dress som jakter morderen. Det innebærer at de må gå på slitne jazzbuler, og spane i gamle Citrôen-er.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Retro-noir

Dette Paris er egentlig filmet i Budapests gamle by, helt «Mad Men»-lekkert designet i retro-noir, men det er også en bykulisse som tar så mye plass at det er lett å legge merke til at den er kunstig og steril. Serieskaperne har heller satset på tidsriktig ramme enn å gjøre noe for å modernisere eller utvide historien, og det vel mangelen på en fascinerende, spennende intrige som gjør at «Maigret» framstår som en ren nostalgisk oppvisning i tekstil og kulisser.

Historien har ingen temperatur og dramatisk kurve, her er det ingen spenning eller noe godt mysterium. Når man ikke bryr seg det grann om hvem morderen er, kan man kalle historien en krim?

Sånne spørsmål er egentlig naive, for «Maigret» er heller ment å gi det enorme publikummet som savner Poirot, Foyle og gjengen en ny kosekrim å halvsove til enn den skal skape uro og emosjonelle rystelser i sofakrokene.

Annonse