– Trusselen om kvotering var effektiv

– Jeg er ikke redd for kvotering. Det har jeg vært tydelig på helt fra starten. Bare trusselen om kvotering har vært effektiv, fastslår Anna Serner, direktør for Svenska Filminstitutet siden 2012.

Hun er en markant aktør i debatten rundt likestilling i skandinavisk film, og står på talerstolen i dag når Norsk Filminstitutt ar­­rangerer seminar for norsk filmbransje om likestilling i filmbransjen. «Hva kan vi lære av Svenska Filminstitutet?» er spørsmålet Serner skal svare på.

– Først og fremst har vi satt et tydelig mål å styre mot. Vi lagde en handlingsplan i 2012 for å oppnå 50/50 kjønnsfordeling over tid, innen utgangen av 2015. Deretter har vi sett på alle beslutninger. Når vi merker at det har kommet for få søknader med kvinnelige regissører, går vi ut og møter produsenter, og forklarer dem vårt syn på kvotering. Da får vi flere søknader med flere kvinner, konstaterer Serner.

Les også: Alexandra Gjerpen: – Mitt utseende var ikke på moten

En norsk kvinne

Iram Haq er den eneste kvinnelige regissøren blant høstens 15 norske spillefilmer på kino (barnefilmen «Karsten og Petra lager teater» har kvinnelig co-regissør). For hele 2017 er tallet tre kvinnelige regissører på 28 norske spillefilmer. Dette er ikke godt nok, mener Serner:

– Det er tydelig at man må arbeide mer med likestilling i norsk filmbransje, det viser disse tallene. Norsk filmbransje har ikke følt at det spiller noen rolle om det er kvinner eller menn i prosjektene de kommer med. Da har pengene ikke talt sitt tydelige språk.

De siste ukenes avsløringer om seksuell trakassering i filmbransjen som følge av #metoo-kampanjen, har skapt ny debatt om mannsdominans og likestilling i filmbransjen.

– Vi har lagt til et krav om at alle som får produksjonsstøtte fra SFI må ha gjennomført et endagskurs i likestilling og arbeid mot trakassering. Fremfor alt viser #metoo at likestillingsarbeidet egentlig ikke har kommet noen vei. Strukturene i samfunnet er fortsatt svært lite likestilte: Det betyr bare at vi må fortsett å arbeide enda mer, sier Serner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Motvilje

Da Stortinget vedtok filmmeldingen i 2015, ble kulturdepartementet pålagt mål om 40 prosent kvinneandel i prosjekter som får støtte fra NFI. Regjeringspartiene stemte imot. Kulturminister Linda Helleland har gjentatte ganger vært kritisk til kvotering som virkemiddel. «Seksuell trakassering løses ikke med mer penger eller kvotering», sa Helleland til Dagsavisen tidligere denne måneden.

– Motviljen mot å kvotere kvinner i filmbransjen bunner i en forestilling om at det å prioritere kvinner går på bekostning av kvalitet. Etter seks år kan jeg fastslå: Tvert imot. Høyere kvinneandel har høynet kvaliteten på svensk film generelt. Det kommer inn flere gode prosjekter fra kvinner, og menn leverer også høyere kvalitet når de får mer konkurranse, sier Serner.

Grep inn mot Zentropa

Under avsløringene av sextrakassering og ukultur fra filmprodusent Peter Aalbæk Jensen i danske Zentropa de siste ukene, var Anna Serner og SFI blant de første eksterne aktørene til å ta affære. SFI har vært medprodusent på en rekke Zentropa-filmer.

– For meg er det viktig å vise at Svensk Filminstitutt tar vårt ansvar på alvor. Da må vi våge å si fra. Det allmenne presset mot Zentropa gjorde at de måtte gjøre endringer. Vi som er ansvarlige for statlige penger må være tydelige på å stille krav. Våre penger kommer like mye fra kvinner som menn, påpeker Serner.

Les også: Skal telle kvinneroller i norsk film