Tror høyrevinden vil snu

– Hvorfor stemmer arbeiderklassen på høyrepartier?

Historiker, forfatter og kulturredaktør i Aftonbladet, Åsa Linderborg har nettopp snakket om sitt retoriske spørsmål under Manifest Årskonferanse. Skal man forstå høyrepopulismen, må man forstå spørsmålet om klasseforhold og sosialdemokratiet, mener hun.

– Det henger tydelig sammen.

Nederland er bare ett eksempel på et land der høyrepopulismen har hatt en voldsom framvekst, på bekostning av sosialdemokratiet. I dag er det valg i landet.

Les også: De er størst, men likevel små

Wilders

Det Linderborg finner mest interessant med det nederlandske valget i dag, er ikke om den lenge spådde favoritten Geert Wilders og hans parti, Frihetspartiet, PVV (Partij voor de Vrijheid), blir det største. Heller ikke om det blir det nest største eller tredje største partiet.

– Det som er interessant med Nederland, er at det ikke eksisterer noe sosialdemokratisk parti eller venstreside. Folk må velge mellom ulike partier som alle er mer eller mindre borgerlige. Hva er grunnen til at sosialdemokratiet har implodert? spør hun retorisk, igjen.

– Vi ser at det samme har skjedd i Frankrike og Italia, og overalt har arbeiderbevegelsen blitt kraftig forbanna, og hva kommer det av? Dette synes jeg man burde snakke om.

Men hun tror ikke Wilders vil gjøre så bra valg som han hadde håpet på.

– Han kan ikke bygge regjering. Han er for annerledes, og ingen vil samarbeide med ham. Han er helt enkelt umulig, og ingen vil antakelig samarbeide med ham heller.

Men det må slettes ikke bety at høyresiden er presset tilbake:

– De borgerlige og høyresiden er kjempestore i Nederland. Og de har alle tilpasset seg Wilders’ retorikk. Det samme ser vi i Frankrike.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klasseforskjeller

Det nederlandske valget vil få en grundigere gjennomgang i Linderborgs nye bok, som kommer i desember, sammen med det franske valget, det norske, og forhåpentligvis det italienske valget. Tittelen til boka er ikke klar ennå, men målet med utgivelsen er klar:

– Jeg skriver boken for å hjelpe andre til å ta den kampen som vi kulturjournalister ikke vil ta i Sverige.

I Sverige har det nemlig vært et stort spørsmål om hvorvidt kulturjournalistikken skal snakke om høyrepopulisme og Sverigedemokraterna overhodet.

– Nei, har kulturjournalistene i Sverige sagt. Men alle andre må ta den debatten på arbeidsplassen hver dag, sier Linderborg. Alt peker mot at dette er problemet: Arbeiderklassen ble ikke tatt nok på alvor.

– Jeg blir veldig provosert av at venstresiden er så dårlige på å erkjenne at det finnes fattigdom og store problemer. Man skal ikke overdrive problemene, men man må prate om de som finnes. Dette er et stort spørsmål i Sverige, som har hatt den frieste arbeidskraftinnvandringen i hele Europa, med enda mer liberale regler enn i EU. Man må forstå hvordan arbeidsvilkårene og markedet ser ut for arbeiderklassen, når høyrepopulismen vokser. Det må man diskutere. Det er klart det kan komme arbeidsinnvandrere, men da skal de jobbe etter norske eller svenske kollektive avtaler, ellers utnytter man folk. Det igjen kan skape rasisme. Og folk har vanskelig med å skille mellom arbeiderklasseinnvandring og folk som flykter fra krig. De havner i samme pose.

Les også: Hofer erkjenner nederlag i Østerrike

Optimist

Men selv om mange i arbeiderklassen stemmer på høyrepopulistiske partier i Vesten i dag, er Linderborg optimist. Det kan bare gå en vei nå.

– Det fine som skjer nå, er at demokratiet har fått et vitaminkick. Vi ser mange motbevegelser. Folk sier ifra, folk går sammen, og jeg tror at Bernie Sanders kommer til å få fagforeningsfolk til å organisere flere til å gå i streik. Da blir det interessant i Statene.

Linderborg tror også at arbeiderbevegelsen er i en bra situasjon nå.

– Liberalere er veldig svake. De har gjort seg bankerott. Folk er drittlei nedkjøringspolitikken, og økte klasseforskjeller. Samtidig kommer høyrepopulistene med Donald Trump og dummer seg ut. Folk kommer til å se at det ikke er noe i det der heller. Da kommer det en gyllen mulighet for arbeiderbevegelsen til å breie seg mer ut, og vise seg fram.