Tegner bøker for barn som ikke leser

– Jeg håper og tror at ordfrie bøker som «Pokalen» kan gi motivasjon til å lese mer. Om man, kanskje for første gang, klarer å lese en hel bok helt selv, uten å stoppe opp, kan det gi mestring. Forhåpentligvis sitter man igjen med en følelse av at lesing er litt kult likevel, og lyst til å prøve seg på andre bøker også, sier Kristoffer Kjølberg til Dagsavisen.

Han debuterer som forfatter med «Pokalen», som er en av seks bøker i Gyldendal forlags nye serie ordfrie bøker rettet aller mest mot barn i barneskolealder.

Samfunnsoppdrag

Forlagets redaktør for barne- og ungdomsbøker, Nina Méd, poengterer også ønsket om å gi alle som sliter med lesing økt selvtillit som lesere:

– En niåring som ennå ikke har knekt lesekoden blir ofte foret med pekebøker av velmenende lærere. Det er antakelig ingen spesielt kul feelgoodopplevelse. De ordfrie bøkene skal være gode og interessante fortellinger, bare uten ord. Vi skal gi gode litterære assosiasjoner også for dem som ikke har knekt lesekoden ennå.

Det er nemlig mange måter å lese på, mener hun.

– Å lese en bok vil si at man tilegner seg en fortelling i bokform. Egentlig er det pussig at forlagene ikke har jobbet mer med dette feltet tidligere. Vi tenker på det som et samfunnsoppdrag for forlag, at vi skal gi gode leseopplevelser for alle. Også de som sliter med bokstaver og ord, sier Méd.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krim uten ord

«Pokalen» handler om en rik mann som vinner en flott pokal i golf. Han frykter at tyver skal få kloa i det gjeve trofeet, og hyrer inn ei ny, skummel vaktbikkje i stedet for sønnens hyggelige hund. Men det skal han komme til å angre på ... Heldigvis ordner golfmannens sønn og familiehunden opp til slutt.

– Før jeg satte i gang, sjekka jeg hvilke sjangere som er mest populære i barneskolen. Krim er uten tvil mest populært. Smarte barn og dumme voksne, spenning og humor, sier Kristoffer Kjølberg.

Han har tegnet en del tegneserier før. Men da med ord i tillegg til bildene.

– Det var en overraskende stor utfordring å ikke bruke noen ord. Å fjerne all dialog uten at leseren føler at noe mangler. Folka i historien er jo ikke stumme. Det skal føles naturlig at de ikke snakker. Å oppnå det er vanskelig. Men formatet hjelper. At man kan bruke en hel bokside per tegning. Det gir rom for detaljer, mer informasjon i hver tegning, sier han.

Lærer historieoppbygging

Dessuten, som i alle bøker, er det rom for tolkning.

– Ordfrie bøker er ikke nødvendigvis lettere å lese enn bøker med ord. I rent visuelle fortellinger må man tolke detaljer i tegningen for å finne stemninger, i tillegg til å finne ut hva som skjer, sier Nina Méd.

Men normalt har barn som vokser opp i Norge god trening i å tolke bilder. Det som kan læres av å lese bøker, er ifølge Kristoffer Kjølberg å følge en historie og forstå hvordan den er bygd opp.

– For noen kan det kanskje ta mer tid å lese en bok helt uten ord enn å lese en vanlig bildebok med tekst og bilder. Uten ord er det ingenting som gir informasjon om hvor i bildet man skal lete etter informasjon for å komme videre i fortellingen. Man må lete litt rundt, og selv tolke fram hendelsesforløpet. Det er noe de fleste må øve på, sier Kjølberg.

Flest med ord

Men hva så med tradisjonell lesing, av bokstaver og ord? Er ikke den viktig, kanskje til og med viktigere nå enn før?

– Om vi kun ga ut bøker uten ord, kunne jeg kanskje være bekymra. Men det kommer ut så ekstremt mye bra barne- og ungdomsbøker i dette landet, med bokstaver i stort sett alle sammen. Så denne serien utvider bare litteraturfeltet. En måte å nå flest mulig på, uten at store barn eller voksne skal måtte lese enkle småbarnsbøker, sier Nina Méd.